Marthe Kristoffersen lanseres het kandidat til den ledige jobben som trener for kvinnelandslaget. - Det er ikke uaktuelt, sier Kristoffersen selv. Marthe Kristoffersen lanseres het kandidat til den ledige jobben som trener for kvinnelandslaget. - Det er ikke uaktuelt, sier Kristoffersen selv. Foto: Peter Breivik

Hun fristes av landslagsjobben: – Det hadde vært kult

Han var Marthe Kristoffersens første trener – nå kan hun bli Ole Morten Iversens assistent på landslaget.

– Det er hyggelig at folk tenker på meg som kandidat til å være landslagstrener, og Ole Morten kunne vært en rå mentor for meg. Han har gitt meg mange av de verdiene jeg har, både som utøver og nå som trener. Ole Morten var min første trener da jeg som tiåring startet med langrenn, så jeg kjenner ham veldig godt, sier Marthe Kristoffersen.

Ole Morten Iversen var Marthe Kristoffersens første langrennstrener, men de har også senere jobbet tett. Her jubler duoen etter Vardens NM-gull på klassisk lagsprint (sammen med Kathrine Harsem) i 2016. Foto: Birger Løfaldli

Kvinnelandslaget er på trenerjakt etter at det ble kjent at Geir Endre Rogn ikke fortsetter som Ole Morten Iversens assistent.

– Høres ut som meg

Iversen ønsker å få inn en trener som er enig i retningen på treningsfilosofien, men som kan utfordre og utfylle ham. Og at han ser etter egenskaper som digital kompetanse, å kunne holde følge med utøverne på trening, og ungdommelig entusiasme. I tillegg etterlyser Iversen flere kvinner i miljøet.

– Det høres jo ut som en som meg, innrømmer Kristoffersen.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli mener Marthe Kristoffersen er en brennhet kandidat.

– Som trener scorer hun på bortimot alt det Iversen er ute etter. Hvis Kristoffersen søker på den ledige jobben, vil langrennssjef Espen Bjervig få store problemer med å finne noen som er bedre egnet, skriver han.

Selv sier Kristoffersen at hun ikke har snakket med noen i forbundet om den ledige jobben, og at Adresseavisens lansering av henne som kandidat kom «litt som lyn fra klar himmel».

– Hadde vært kult

Likevel avviser hun ikke at jobben frister.

– Det hadde vært kult å bli landslagstrener, så det er ikke uaktuelt. Men en landslagstrener skal ha litt erfaring, og jeg har nettopp kommet inn i gamet. Kanskje er jeg litt feig, men jeg har ikke hatt en slik jobb i tankene helt ennå, sier hun til Adresseavisen – på en litt dårlig telefonlinje fra Sunnmørsalpene.

Kristoffersen holder seg i form blant annet ved å «spise høydemeter» på toppturer. Det har hun gjort mye av de siste ukene.

– Jeg vet ikke om jeg er kvalifisert, men det hadde vært en kul oppgave. Nå har jeg oppholdt meg mest i bratte fjell i det siste. Jeg må kanskje forhøre meg litt når jeg kommer ned i dag, sier hun.

Trenerambisjonen våknet i fjor

Denne sesongen har Kristoffersen høstet suksess som leder og trener for Team Veidekke Innlandet.

Jobben hun har gjort med blant andre Martin Løwstrøm Nyenget og Håvard Solås Taugbøl, som begge er på vei inn i neste års landslag, er en viktig årsak til at Adressas kommentator lanserer henne til en av toppjobbene i norsk kvinnelangrenn.

– Dette året har vært dritgøy. Vi har gjort mye rett, og turt å gjøre ting litt annerledes. Jeg tenkte ikke på å bli trener før i fjor, men det har vært givende og spennende. Jeg har bare fått enda mer lyst til å holde på med dette. Nå er det ikke min karriere som skal dyrkes – den har jeg hatt. Nå dyrker jeg utøvernes karriere og gjør alt jeg kan for at de skal bli bedre, sier hun.

Planen er å fortsette som trener for Team Veidekke Innlandet også neste sesong.

– Jeg hadde tenkt å fortsette der. Vi har startet på noe veldig bra, og det er utrolig spennende og utrolig kult. Jeg kommer til å følge opp en del av løperne som rykker opp, og det blir spennende med et år til med de løpere jeg har på laget, sier hun.