Heidi Weng har ikke lykkes til nå i OL. Nå frykter hun for stafetten. Heidi Weng har ikke lykkes til nå i OL. Nå frykter hun for stafetten. Foto: Reuters

Weng skjønner ikke hva som er galt. Nå frykter hun at hun blir vraket.

Heidi Weng er fortvilet etter to skuffende løp i OL.

PYEONGCHANG/OSLO: Etter en niende- og en ellevteplass på de to første distanserennene i OL, innrømmer Heidi Weng at hun ikke vet hva som er galt med formen.

Mot slutten av den siste runden på 10 kilometer fristil, opplevde Weng det som på mange måter er symptomatisk for hennes OL til nå: Hun ble forbikjørt av argentinske Maria Cecilie Dominguez, som endte som nummer 87, over ni minutter bak Ragnhild Haga som vant.

– Jeg vet ikke hva som skjer

Til TVNorge forteller hun om den psykiske utfordringen det var å bli passert av argentineren, eller «nummer 87», som hun selv snakket om. Når Weng møtte pressen etter løpet, forteller hun om hvordan det oppleves å gjøre to middelmådige løp i det som er sesongens største høydepunkt.

– Jeg føler liksom bare at jeg går der ute, uten å få opp farten. Det er litt frustrerende, slår Weng fast.

Samtidig finnes det lyspunkter. På sprinten på torsdag, kom Weng seg videre til semifinale. Hun var riktignok sjanseløs i sitt semifinaleheat, noe som kanskje gjør det enda mer uforståelig at det ikke lykkes i distanserennene.

Som Weng selv sier:

– Når jeg går sprint så føler jeg liksom at jeg har litt fart også. Jeg vet ikke hva som skjer, erkjenner Weng.

Til TVNorge betegner hun distanserennene som noen av hennes dårligste renn denne sesongen. Det er lett å skjønne at situasjonen er frustrerende.

Frykter stafettvraking

Weng har frem til nå vært selvskreven på stafettlaget til Norge. Etter to skuffende distanseresultater, begynner hun likevel å bli bekymret for at hun ikke er med på laget når startskuddet for stafetten går lørdag klokken 10.30.

– Jeg håper jo jeg får gå stafetten, men vi får se hva som skjer. Heldigvis er det ikke jeg som tar ut laget. Jeg føler jeg gikk greit på klassiskdelen i duatlon. Jeg håper jo at jeg får gå, men hvis det er noen andre som er foran meg, så får jeg ikke gjort noe med det. Sånn blir det da.

– Du blir litt usikker?

– Ja, jeg blir jo for så vidt det. Jeg skulle gjerne gått fortere. Men noen må bli nummer elleve også. Det er sånn det er, sier Weng med galgenhumor.

Også Østberg er usikker

Ingvild Flugstad Østberg føler seg heller ikke helt trygg på stafettplass.

– Det er to stykker som gikk fort i dag som er selvskrevne, sier Østberg – i henvisning til Marit Bjørgen og Ragnhild Haga.

– Så er det to plasser til – og de blir vanskelig å ta ut. Uansett hvem som får gå, blir det noen som er veldig klare for det. Jeg er klar for det hvis jeg får sjansen, og har veldig lyst. Trenerne må avgjøre, fortsetter Østberg.

Ingvild Flugstad Østberg har ikke prestert som hun ønsket til nå i Pyeongchang. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Gjøvik-løperen ble nummer 11 på fellesstarten med skibytte, før hun røk ut i kvartfinalen på sprinten. På 10-kilometeren onsdag startet hun bra, men måtte til slutt ta til takke med en 7. plass.

Totalt sett er også hun skuffet over resultatene.

– Jeg føler det bor mye i meg. Jeg har jobbet knallhardt over mange år og gjort veldig mye bra i treningsarbeidet. Jeg hadde håpet jeg skulle få litt mer betalt for det jeg gjør, erkjenner Østberg.