FØR ALVORET: Her på Solemsåsen i Bymarka har Didrik Tønseth mange gode minner fra barndommen. Søndag er han nødt til å prestere. Da er det 15-kilometer klassisk i Planica, Tønseths favorittdistanse. FØR ALVORET: Her på Solemsåsen i Bymarka har Didrik Tønseth mange gode minner fra barndommen. Søndag er han nødt til å prestere. Da er det 15-kilometer klassisk i Planica, Tønseths favorittdistanse. Foto: RICHARD SAGEN

Blir du en av dem som aldri gikk helt til topps, Didrik?

KOMMENTAR: Didrik Tønseth skal gå sitt viktigste skirenn for sesongen. De neste ukene vil vise om 26-åringen tar steget fra å være en nesten-løper til å bli en vinner.

BYMARKA: – I mesterskap har jeg ingen god statistikk. Jeg er i nærheten, men mangler det siste stinget. Men det er ikke slik at jeg tenker at jeg er en som aldri lykkes.

Vi står i Y-krysset overfor Grønlia i Bymarka. Det er der du kan lukte vafler hvis sønnavinden blåser mot deg. Spørsmålet til Didrik Tønseth er om han har reflektert rundt dette temaet: Er han, som de fleste andre landslagsløpere, en som ofte hevder seg i toppen, men som aldri makter å nå helt til topps når det virkelig gjelder? Eldar Rønning var et eksempel på en slik løper, og Martin Johnsrud Sundby er det fortsatt.

– Jeg har vært nær en gang, med en fjerdeplass i mesterskap. Men det holder ikke.

Didrik Tønseth har slett ikke hatt noen mislykket karriere, tvert imot. Bare 26 år gammel har han vært på landslaget i en årrekke. Han har to stafettgull fra VM, fra Falun og Lahti, men han mangler individuell mesterskapsmedalje. Den eneste verdenscupseieren er fra 15-kilometeren i Davos i desember 2014. Da vant han etter at Sundby ble diskvalifisert.

De manglende spurtegenskapene er naturligvis en ulempe, men er Tønseth mentalt sterk nok til å mobilisere maksimalt den dagen det handler om mesterskapsmedaljer?

Olympiatoppens ekspert Øyvind Sandbakk beskriver forskjellen på en vinner og en som ikke er det på denne måten: Vinneren klarer å utnytte spisskompetansen sin maksimalt, som Petter Northug med sine spurtegenskaper.

Den som i stedet er ganske god på mange områder, havner gjerne på fjerdeplass. Sandbakk mener Tønseths nøkkel til OL-gull er å være med når toget går og avgjøre løpet med sin kapasitet, slik Johan Olsson gjorde det på femmila i 2013.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Torsdag denne uka møtte jeg og Adresseavisens sprekeste fotograf opp i bekmørket ved Nilsbyen klokken 07.15. I løpet av en to og en halv timers tur i Bymarka håpet jeg å finne svaret på hvordan en mann med kniven på strupen tenker før sesongens viktigste skirenn, søndagens 15 kilometer klassisk i Planica. Vi skøytet, mens Didrik gikk klassisk.

Solemsåsen, etter 16 kilometer: Fortsatt noen minutter til soloppgang. Dagslyset er såpass beskjedent at lysene fra Trondheim sentrum fortsatt er godt synlige. Fra dette stedet har Didrik gode minner. Da han var på skitur som guttunge, var dette det øverste punktet på løypa. Etterpå var det nedoverbakke hele veien hjem.

– Ser du for deg et scenario i OL der du ikke får gå en eneste øvelse?

– Jeg håper å få gå femmila. Jeg er ikke sikker, men har en pallplass i klassisk fra Ruka. Så jeg mener at jeg har reell sjanse for å få gå den. Skiathlonen tror jeg det er verre med. Den ene jeg har gått i år, gikk veldig dårlig. Jeg tror en stafettetappe og femmil er mest realistisk.

Det finnes knapt en langrennsløper i verden som går så vakkert teknisk i klassisk som Tønseth. Og det finnes ikke mange på toppnivå som har møtt like mange problemer, særlig før og under mesterskap.

 KNIVEN PÅ STRUPEN: Didrik Tønseth er nødt til å prestere i Planica i helgen. Uten et god plassering der risikerer han å bli reserve under OL i Sør-Korea. Her fra hans morgenøkt torsdag denne uken, hvor han gikk 32 kilometer i Bymarka. KNIVEN PÅ STRUPEN: Didrik Tønseth er nødt til å prestere i Planica i helgen. Uten et god plassering der risikerer han å bli reserve under OL i Sør-Korea. Her fra hans morgenøkt torsdag denne uken, hvor han gikk 32 kilometer i Bymarka. Foto: Richard Sagen

Ryggen slo seg vrang før VM i Val di Fiemme i 2013. I OL i 2014 ble han stoppet av sår hals. Året etter ble det stafettgull og fjerdeplass på skiathlon, mens han ble nummer fem og seks individuelt i Lahti i fjor. Tønseth står i fare for å få stempelet som en nesten-løper. Også oppkjøringen til årets sesong har vært problematisk. Et fall på rulleski i høst spolerte mange ukers trening for ham.

Slik situasjonen er nå, ser det ikke ut til at han får gå en eneste OL-distanse. Mye står og faller på søndagens 15-kilometer, Tønseths aller beste distanse. Vinner han, er nok plassen både på skiathlon, stafett og femmila i OL sikret. Om han mislykkes, risikerer han å bli gående rundt i Sør-Korea som reserve.

20 kilometer, Svingkleiva: – Her tror jeg det er mang en lårhals som har gått, konstaterer Tønseth.

Hans puls ligger stabilt på rundt 130, mens vår svinger mellom 150 og 160. Jeg og fotografen veksler på å gå ved siden av landslagsløperen. Mens han prater uanstrengt, begynner sju kvarter i Bymarka å merkes for oss.

– Det går fint for meg ja. Det er som om jeg skulle ha sittet en dag nedpå Adressa-bygget og skrevet saker, sier Tønseth og smiler.

Landslagsløperen prater om det som opptar ham: Rosenborg, intervalltrening, utstyrshysteriet blant de unge, skismurning – og Trine Skei Grande. «Hva er det egentlig som har skjedd?», undrer Tønseth veldig på. Svaret på det har han fått i mediene de to siste dagene.

TIDLIG START: I bekmørket torsdag morgen la Didrik Tønseth ut på en av de mange treningsturene som han håper skal gi suksess i OL i februar. Foreløpig er han ikke sikker på å få gå en eneste distanse. TIDLIG START: I bekmørket torsdag morgen la Didrik Tønseth ut på en av de mange treningsturene som han håper skal gi suksess i OL i februar. Foreløpig er han ikke sikker på å få gå en eneste distanse. Foto: RICHARD SAGEN

– Hvordan tenker du foran et løp som søndagens 15-kilometer?

– Det er et viktig løp. Jeg tror store deler av troppen allerede er tatt ut, men for min del er det viktig å gå fort. Jeg er litt spent, for jeg har ikke trent helt optimalt etter Tour de Ski. Vinner jeg i helga, så må jeg få gå i OL.

Sammen med Petter Northug, Niklas Dyrhaug, Emil Iversen og tidligere Eldar Rønning, har Tønseth bidratt til at trønderne har vært dominerende både på stafettlag i mesterskap og i distanserenn i verdenscupen.

25 kilometer. Solemsåsen for andre gang, nå i soloppgang:

– Hvis du ser bort fra Johannes Høsflot Klæbo, som er i en egen klasse, er trønderne nå litt i ferd med å miste hegemoniet til Oslo-løpere som Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund?

– Ja, i år har det vært et skifte. Det svinger i toppidretten, det er marginer og enkelte av oss trønderne har hatt litt trøbbel. Nivået er så høyt og jevnt, at du har ikke råd til å miste noen uker med trening. Det er klart at vi har en jobb å gjøre. De siste årene har vi vært med og preget løp bak Martin Johnsrud Sundby. Nå er det Holund og Krüger som har en kjempesesong.

VIL GÅ FEMMILA: Stafetten og den avsluttende femmila er to av distansene Didrik Tønseth gjerne vil gå i OL. Her i smørebua hjemme på Byåsen før torsdagens første treningsøkt. VIL GÅ FEMMILA: Stafetten og den avsluttende femmila er to av distansene Didrik Tønseth gjerne vil gå i OL. Her i smørebua hjemme på Byåsen før torsdagens første treningsøkt. Foto: RICHARD SAGEN

I helga venter Planica, og deretter ei verdenscuphelg i Seefeld. Holund og Krüger ser per i dag ut til å få plassene på OL-åpningsdistansen skiathlon, sammen med Klæbo og Sundby.

Tønseth fremstår offensiv. Han er i humør og han er ikke minst frisk. Men har han det siste lille ekstra, er han i stand til å utnytte spisskompetansen, finne en så god form at han kan bli med når rykket går på ei femmil og fortsatt ha krefter igjen?

– Får jeg muligheten i OL, så skal jeg i hvert fall gripe den.

3,2 mil i rolig tempo i Bymarka er unnagjort. Søndag er det 15-kilometer i Planica. Da kommer første svar på om Tønseth har vinnerpotensial i seg.