Vidar Løfshus mener at utviklingsmål er viktige i idretten og næringslivet. Mange ansatte yter bedre hvis de mosjonerer. Vidar Løfshus mener at utviklingsmål er viktige i idretten og næringslivet. Mange ansatte yter bedre hvis de mosjonerer. Foto: JON OLAV NESVOLD, BILDBYRÅN NORWAY

Landslagssjefen som gikk fra elite til å motivere ansatte til mosjon

I 13 år jobbet Vidar Løfshus med langrennseliten. Nå motiverer han ansatte til å mosjonere.

Kontrasten er stor. Løfshus reiste verden rundt med Petter Northug, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug.

Det var verdenscup, VM og OL. Den tiden er forbi. Nå jobber han med å få medarbeiderne i Fremtind Forsikring til å bli aktive.

Da det meste i Norge ble stengt ned, kom den ekstra dytten for å få et treningstilbud opp og stå.

– Vi ønsket å engasjere de ansatte til å komme i bedre aktivitet når det gjelder helse og mosjon, sier Løfshus.

I fjor ble han leder av kultur- og prestasjonsutvikling i selskapet som er en sammenslåing av Sparebank 1 Forsikring med ca. 700 ansatte og DNB Forsikring med 200.

I åtte år var Vidar Løfshus landslagssjef i langrenn, før det assistenttrener. I hans landslagsperiode tok norske løpere 12 OL-gull og 23 VM-gull. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Mosjon er et godt virkemiddel

Løfshus tenkte med en gang på mosjon da han skulle finne noe som engasjerte alle og gi vi-følelse. Før koronaen kom, ble det inngått en avtale med Avantas Aktiv, som har et program for kontinuerlig oppfølging. Og det har lav terskel.

For Løfshus var det viktig å stimulere dem som ikke var i så mye aktivitet til daglig, men også dem som var vant til å trene.

– De som var i dårligst form, hadde mest å hente. Vi fryktet at noen ville falle ned i sofaen i denne tiden, sier Løfshus.

Snart var 600 med på dette programmet. De ansatte blir premiert ut fra sitt utgangspunkt, og de får poeng for aktivitet. Opplegget er slik: (Se fakta)

Vis fakta ↓
Mosjon med konkurranse
Ingrid Gulaker Motrøen og mannen Kim er blitt ivrige på tur. Fireåringen Jonas synes det er gøy. Ungene er også blitt opptatt av at mamma får poeng på jobben.

Om toppidrettsutøvere og medarbeidere

Løfshus har tatt med seg erfaringene fra idretten.

– Det viktigste i langrenn har vært et stort kulturprosjekt med felles treningsfilosofi og sterk prestasjonskultur. Vi gjorde ting sammen helt fra bredde til de som skal bli verdensmestre.

Han mener at dette kan overføres til fellesskapsbygging på jobben, og at det kan skapes et vinnerlag.

– I idretten har utøvere individuelle mål, men like mye fellesmål som å være verdens beste langrennsnasjon. Ansatte i en vanlig bedrift tenker også mye på de fundamentale verdiene, som egen utvikling og å bli en bedre medarbeider. Bedriften ønsker det samme for sine ansatte som for sine kunder, å ta vare på helsen og få ned sykefraværet.

Den tidligere landslagssjefen vil bidra til å motivere hvert enkelt individ til å yte mest mulig ut fra egne forutsetninger. Aktivitet og mosjon er et virkemiddel for å få til det. Det andre målet er nå mål for gode resultater for bedriften.

– Det ene utelukker ikke det andre. Ønsket er at folk skal holde seg friske, ha lavt sykefravær, orke og yte mer i hverdagen i fritid og på jobb. Det er mulig å skape overskudd gjennom trening

OL i Pyeongchang. Landslagssjef Vidar Løfshus ser på at Martin Johnsrud Sundby (t.h.) og Simen Hegstad Krüger fortærer kake. Det er vanlig når det blir medaljer. Foto: JON OLAV NESVOLD, BILDBYRÅN NORWAY

Stor overgang til næringslivet?

Det å bytte beite etter mange år på samme sted, gir nye innfallsvinkler.

– Den største forskjellen var å komme fra en kultur med ekstrem motivasjon og «drive «for å bli bedre. Det er positivt i idretten, i næringslivet ville det bli i overkant.

Han pleier å bruke et bilde om at når man stenger døren i toppidretten, skraper utøverne på døren for å trene mer. I næringslivet er det også mange som er veldig motivert for å yte, og de blir motivert ut fra egne forutsetninger.

Lange turer ble et pluss

Markedssjef Ingrid Gulaker Motrøen er blant dem som er med på opplegget. Hun har oppdaget at turer og hjemmetrening fungerer veldig godt nå i koronatiden. Turene er blitt en hyggelig familieaktivitet, og lengre turer gir flere poeng i appen.

39-åringen forteller at de i hennes avdeling prøver å pushe hverandre.

– Jeg tror at den generelle hjemmetreningen vil øke i fremtiden, men at mange savner sentrene. Det gjør også jeg. Der er det tilbud om felles opplegg, tunge vekter og/eller mer utstyr å trene på for dem som ønsker det.

En god lunsj i forbindelse med tur hører med når Ingrid Gulaker Motrøen og mannen Kim tar med barna Kasper (14), Ida (8) og Jonas (4) i naturen. Pappa er fotograf. Foto: Privat

Laget «studio» hjemme

Usman Ilyas var vant til å gå på treningssenter fem dager i uken. Han måtte finne på noe da han fikk hjemmekontor og senteret ble stengt.

30-åringen flytter seg bare noen meter fra PC-en til stuegulvet og gjør øvelser der.

– Det er blitt en helt annen hverdag. Det er ekstra viktig for sinn og kropp å få trent, mener han.

Strikk er et enkelt hjelpemiddel som bidrar til at Usman Ilyas får gjennomført noen øvelser i leiligheten. Foto: Privat
Usman Ilyas hører til de spreke, men måtte finne nye løsninger da han ikke kunne gå til sitt vante treningssenter. Stua ble «studio». Foto: Privat

Bedre å ha et «lokkemiddel»

Bakgrunnen for at de ansatte ikke bare kan oppfordres til å komme seg ut, men også frivillig bli bedt om å registrere treningen, er fordi det er lett å bli sittende hjemme uten en gulrot.

– Vi tror det generelt i samfunnet er mange som isolerer seg litt og blir sittende inne, sier Løfshus.

Den tidligere landslagssjefen i langrenn har alltid vært glad i å trene selv, men han ønsker ikke å piske de ansatte, bare pushe dem. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN

Forskjellige veier til målet

Andre firmaer har valgt andre løsninger for å kunne få tilbake aktive ansatte også etter at de fysisk kommer tilbake til jobben.

I Gjensidigestiftelsen var mye på stell da koronaviruset førte alle de nesten 30 ansatte til hjemmekontor. De kunne trene én time pr. uke i arbeidstiden og hadde gående møter. I tillegg dekker arbeidsgiver inntil 300 kroner i måneder for dem som ville gå på et treningssenter.

– Nå oppfordrer vi til at de ansatte skal komme seg ut i løpet av dagen, ta pauser for å få frisk luft. Dessuten ber vi de ansatte justere arbeidstiden og oppmuntre hverandre til mosjon, sier kommunikasjonssjef Lars Erik Mørk.

Han mener det er spesielt viktig å være aktiv nå, med de begrensningene som er ellers.

På plattformen workplace deler de ansatte nesten daglig bilder og informasjon på hva de gjør.

– Alle er flinke til å heie på hverandre. Det gir inspirasjon.

I Gjensidigestiftelsen oppfordres de ansatte til å komme seg ut i arbeidstiden. Kommunikasjonssjef Lars Erik Mørk liker den muligheten godt. Foto: Privat

Trening via video

I selskapet Anton B. Nilsen hadde de ansatte fellestrening i arbeidstiden én gang i uken, adskilte timer for kvinner og menn. Tidligere landslagssprinter Siri Reiersen ledet treningene, som konsentrerte seg om kondisjon og styrke. Så ble trimrom og garderober stengt.

– Vi har fortsatt treningen på hjemmekontor, men nå via videosnutter som hun sender. De handler om hvordan vi skal trene, det er små konkurranser, og hun inspirerer oss, sier utviklingsdirektør Fredrik Baumann.