Hver dag mandag til fredag løper Hans Kristian Fløystad de tilsammen 5,5 kilometerne tur-retur mellom bostedet i Kristiansand sentrum og sykehuset på Eg. Her har han nettopp lagt i vei på den 2,75 kilometer lange hjemturen. Hver dag mandag til fredag løper Hans Kristian Fløystad de tilsammen 5,5 kilometerne tur-retur mellom bostedet i Kristiansand sentrum og sykehuset på Eg. Her har han nettopp lagt i vei på den 2,75 kilometer lange hjemturen. Foto: Bjelland, Kjartan

Legen ville trene mindre, men likevel løpe fort. Dette gjør han for å være blant Norges raskeste mosjonister.

Hans Kristian Fløystad trener bare en tredjedel av hva han gjorde da han var aktiv. Likevel er han raskere enn de fleste mosjonister.

Hans Kristian Fløystad kommer ferdig antrukket i treningstøy, med en liten sekk på ryggen. Nå er han klar for å løpe de 2,75 kilometerne fra jobben på Sørlandet Sykehus, og hjem til boligen i Kvadraturen.

Uten så mye som en meter oppvarming, legger den tidligere norgesmesteren i terrengløp i vei med et lett og raskt steg. Tempoet er på godt under fire minutter på kilometeren.

– Dette gjør jeg hver dag til og fra jobb. Det hender jeg tenker at jeg burde legge inn noen kilometer ekstra, men det blir aldri noe av. Motivasjonen er ikke hva den en gang var, sier Fløystad.

Hans Kristian Fløystad var gjennom flere år i norgestoppen på alt fra 1500 meter til halvmaraton. Her jubler han for gull på 5000 meter under NM i Kristiansand i 2012. Foto: Holvik, Sondre Steen

Løper 40-60 km i uken

Like fullt synes han det er gøy å trene, og gøy å prestere i gate- og terrengløp. Samtidig er han nå er på et stadium i livet hvor han ikke lenger vil bruke like mye tid på trening.

– Det jeg ønsker er å løpe fort uten å bruke så mye tid på treningen, sier sykehuslegen, som holder på å spesialisere seg innen infeksjonsmedisin.

Grunnmuren i treningen er fem turer til og fra jobb. I tillegg løper han også et par økter i uken. Til sammen blir dette 40-60 kilometer på en uke.

Det er omkring en tredjedel av hva han trente som aktiv, inntil han la opp i 2017.

Hans Kristian Fløystad løper mye på «følelse». Tempoet er som regel litt under «terskel». Det vil si litt under det nivået hvor melkesyre hoper seg opp i muskulaturen. Foto: Bjelland, Kjartan

Løper nesten alltid fort

Like fullt holder 31-åringen et skyhøyt nivå sammenlignet med de aller fleste. I fjor løp han ti kilometer i Sommerløpet på tiden 32.19. Den tiden plasserer ham blant de raskeste mosjonistene i Norge.

Så hva er hemmeligheten bak å løpe så fort ved hjelp av så lite trening?

– Jeg løper fort på stort sett alle øktene. Det er bare en sjelden gang hvis jeg løper sammen med andre at jeg løper rolig. Skal du trene lite, men få mye ut av øktene, må du trene hardt. Selv om det bare er 5,5 km tur-retur jobb gir fem dager i uka nesten tre mil til sammen i høyt tempo. Det er mye bedre enn ingenting. Det gir meg et godt grunnlag og et godt steg, sier norgesmesteren på både 1500 og 5000 meter.

I tillegg profitterer han selvsagt på å ha mye trening i banken fra sin aktive karriere.

Fløystad understreker imidlertid at han slett ikke ville trent etter samme filosofi dersom han fortsatt hadde ambisjoner om å være i norgestoppen. Filosofien er et kompromiss mellom ønsket om å løpe fort og ønsket om å bruke mer tid på andre ting enn trening.

Dermed er han innforstått med at han ikke kan få i både pose og sekk.

– Ved å trene slik jeg gjør nå blir jeg mer utsatt for formsvingninger. Og blir jeg skadet vil formen falle mye raskere. Dessuten trenger jeg lengre tid på å restituere mellom øktene. Jeg vil også tape forholdsvis mer på de lenger distansene, som for eksempel en halvmaraton, enn på kortere løp, påpeker den tidligere Tjalve-løperen.

Vis fakta ↓
Fløystads anbefalte økter til et ti km langt gateløp

Idrettsforsker: – Du kan nå 90 prosent av ditt potensial

Tidligere toppløper Øystein Sylta har doktorgrad i idrettsvitenskap, med utholdenhet som spesialfelt. Han mener filosofien til Fløystad har sin misjon når man uansett ikke har tid eller vilje til å trene mye.

– Hvis man ser på effekten av trening isolert sett er det bedre å kjøre en hard økt sammenlignet med en rolig økt. Så hvis du skal prioritere få økter i uken, er det lurt å prioritere de harde øktene. Samtidig skal man være klar over ulempene, påpeker Sylta.

Øystein Sylta har doktorgrad i idrettsvitenskap og forteller at man kan komme langt med å trene lite, men harde økter. Foto: Bjelland, Kjartan

– Det er krevende å trene på den måten over tid. Sjansen for overbelastning er større og skaderisikoen øker. Glem heller ikke at Fløystad nylig var en toppløper og således har bedre forutsetninger enn de aller fleste for å lykkes, i tillegg til at han er ung og trolig ikke sliter med «aldersbetingede utfordringer».

– Hvor langt kan du komme med en slik strategi?

– Du vil aldri nå ditt maksimale nivå. Da må du gå den lange veien. Men Fløystad er selv et eksempel på at det kan bli bra. Men hvor bra er veldig avhengig av bakgrunn. For de fleste er det helt umulig å nå Fløystads nivå. Men du kan prestere bra ut fra dine forutsetninger, kanskje 90 prosent av ditt toppnivå, sier Sylta.

Med 40-60 km i uka løper Hans Kristian Fløystad bare en tredjedel sammenlignet med da han satset seriøst. Foto: Bjelland, Kjartan

– Hva er det viktigste som skal til for å lykkes med strategien?

– Sørg for å ha overskudd til å gjennomføre den harde treningen og pass på totalbelastningen (eks søvn, hvile, stress osv.). Ikke gå i kjelleren og gjennomfør øktene på et «komfortabelt hardt» intensitetsnivå, og juster opplegget hvis skader kommer snikende. Husk at det er trening uke etter uke etter uke som gir resultater, og ikke bare ei superuke, påpeker Sylta.

– Er dette en treningsmodell du vil anbefale til mosjonister?

– På generelt grunnlag nei, men i noen tilfeller over kortere tidsrom, ja.