Vi kan aldri godta nedrykk

KOMMENTAR: TIL plikter å gjøre alt for å unngå en ny eliteserie-exit – som inkluderer å ta de vanskelige avgjørelsene.

Foto: Odd Klaudissen

- Jeg ble ikke overrasket. Skjønte nesten at det kom.

Det sa en TIL-mann til meg etter kampslutt mot RBK søndag kveld. Å bruke så veldig mange ord på å beskrive hvor tungt og uforståelig 1-3-resultatet var, er egentlig ikke nødvendig. Vi så alle sammen det samme. Et TIL-lag som førte store deler av kampen, tok ledelsen og deretter tok tidlig kveld utover i andre omgang.

Og vedkommende jeg snakket med beskrev godt på det som er blitt den nye hverdagen. At TIL nesten aldri vinner, og ofte taper. Denne gangen mot den svakeste RBK-versjonen jeg noensinne har sett med egne øyne på Alfheim, inkludert i 2004, da TIL vant 4-1.

Selv om tall fra analyseselskap forteller en annen historie, at Gutan er blant Eliteseriens seks beste lag målt i forventede poeng, blir det ikke engang en fattig trøst. Jeg tror heller ingen på Alfheim ved et nedrykk vil trykke opp T-skjorter der det står at de ifølge Wyscout ville berget plassen, hvis de bare hadde tatt poeng som fortjent etter spill og sjanser.

Dermed er vi, som jeg flere ganger tidligere har skrevet om, i samme båt her. Ingen vil at TIL skal rykke ned, men for hver uke som går blir et slikt utfall ikke akkurat mindre sannsynlig. Hjemmeformen er den verste gjennom 35 år med toppfotball i Tromsø.

Utenfor banen er det nesten verre. De siste par ukene har TIL-topp Øyvind Alapnes i flere avisartikler fortalt at klubben sliter med likviditetsproblemer. Noe som i praksis betyr at TIL trenger penger relativt raskt for å få driften til å gå rundt.

Samtidig har mangeårig velgjører Trond Mohn bekreftet at han ikke lenger vil gi penger til toppsatsing, men heller satse på barn- og ungdom, samt breddeidrett.

Dette skjer samtidig som at TIL går inn i et avgjørende overgangsvindu. Signalene fra ledelsen på Alfheim – etter 13 av 30 serierunder – er nemlig ikke til å misforstå. Gaute Helstrups posisjon er ikke et tema, og det skal ses på tiltak for å hjelpe ham til å sette et lag på banen.

Nye spillere er et åpenbart tema. Det vil likevel ikke løse alt, fordi det viktigste er dem som allerede er der. I et intervju etter kampslutt søndag kveld, var Alapnes inne på det mentale. At det sniker seg inn en følelse, nærmest ubevisst hos spillerne, om at det kommer til å gå galt. Noe som selvsagt må adresseres snarest, kanskje gjennom en mental trener?

På sikt er slike valg som er med på å skape en vinnerkultur. Ikke uten grunn peker Bodø/Glimts spillere på sin mentale trener Bjørn Mannsverk som en suksessfaktor på veien mot seriegull i fjor.

Tilbake til spillerjakten – som handler mye om å få løst et stort problem. Mange i TIL vil beholde Runar Espejord, få ham frisk snarest mulig og sette ham på banen for å score mål. Hadde klubben hatt Espejord frisk, ville Gutan hatt såpass mange flere poeng at nedrykkstankene ikke ville vært så påtrengende som nå. Ingen ny problematikk. Et slikt scenario ville også gjort jobben enklere for Helstrups forgjenger Simo Valakari, som ikke ville rykket ned med en skadefri Espejord i hele 2019-sesongen.

På toppen av dette kan vi også se det åpenbare behovet for en ny midtstopper, eller i det minste en tanke om å endre fra tre til to midtstoppere, som både Anders Jenssen og Isak Helstad Amundsen er mer komfortable med.

Det som stilltiende ikke kan aksepteres, er at TIL styrer mot et nedrykk uten at realistiske grep forsøkes å ta. Konsekvensene av et nedrykk er så store - på alle plan. At TIL tre ganger tidligere har tatt steget opp på første forsøk, betyr ikke at det går slik neste gang.

Gjennom varslede spillerkjøp framstår det som klubben er i ferd med å gjøre akkurat det. Daglig leder Alapnes varslet at klubben også må prestere nå, i tillegg til planer for fremtiden. I praksis handler dette om å skaffe én eller to spillere som kan utløse potensialet til resten.

Det andre grepet – å gjøre endringer i trenerteamet, som Brann valgte å gjøre mandag kveld – er ikke et tema på Alfheim. For TILs styre er dette enkelt, og handler om noe helt grunnleggende i en fotballklubb. Treneren har deres tillit – helt til han ikke har det lengre. Tross alt er ledelsen der for å ta de vanskelige og ubehagelige avgjørelsene.

Jeg forstår godt de som ønsker en langsiktig og riktig kurs for TIL. Det betyr å bygge videre på det «prosjektet» som er der i dag. Men en resultatrekke uten seire kan ikke fortsette i all evighet, uten at også trenerens posisjon i det minste vurderes.

Som byen har en plikt å støtte Gutan når det er vanskelig, plikter TIL å gjøre alt for å unngå et nedrykk. TIL er en institusjon i landsdelen, en kulturbærer og et samlingspunkt. En av de mest kjente merkevarene fra nord. Da kan vi ikke sitte og se på at de degraderes – uten at alt innen rimelighetens grenser er forsøkt for å unngå dette.

Når man er langt nede, blir oppturen desto større, hvis TIL-ledelsen tar de lovede grepene – samt at Helstrup får laget på skinner igjen den neste måneden. Så slipper toppledelsen å ta siste utvei – og havne i samme kjipe sparke-klubb som Stabæk og Brann.