600 tilskuere var samlet på Alfheim for å se TILs herrelag spille sin fjerde kamp i Eliteserien mandag kveld. Forventningene var store etter en overraskende bra åpning med poeng mot Molde, og seier mot Viking i Stavanger. Dermed burde Sandefjord, tippet ned av mange, være overkommelig.

Skuffelsen var derfor stor, både internt og ikke minst blant dem som følger TIL, da bortelaget vant 3–1 etter å ha hatt tre sjanser. For et TIL-lag med ambisjoner er et slikt resultat som en fiasko å regne, selv om det finnes lyspunkter i selve spillet. Allerede torsdag venter Strømsgodset, og da er denne kampen glemt for lengst.

En halvtimes spasertur nordover på øya, noen timer tidligere, skjedde derimot noe som alltid vil stå i historiebøkene. På den solfylte, men iskalde Fløya-banen spilte byens nyeste klubb sin første offisielle kamp noensinne. TIL 2020 er den nye satsingsklubben på kvinnesiden i Tromsø, og ble stiftet i fjor høst som et samarbeid mellom TIL og Fløya.

Denne klubben skal løse et problem byen har hatt i årevis. Å fjerne all tvil om hvem som skal forsøke å ta steget mot toppen av norsk fotball på kvinnesiden. Der TILs herrelag utvilsomt er byens nummer 1-lag, har det vært annerledes hos damene. I mange år var Fløya best i Tromsø, og presterte godt på landsbasis. Noe som endret seg, da Fløya rykket ned fra øverste divisjon med et smell i 2010.

Verst var det i 2015 da Fløya spilte i den regionale 2.-divisjonsavdelingen i Nord-Norge. Samtidig som Fløya satset på opprykk gjorde TUIL og Stakkevollan det samme. I tillegg hadde TIL gryende ambisjoner med sitt relativt ferske lag.

Det ble gjort forsøk på å få på beina noe som kunne ligne en felles toppsatsing fra flere hold, blant annet fotballkretsen, uten å lykkes. Ingen felles grunn ble funnet, og resultatet ble i stedet at de beste spillerne reiste fra byen for å spille toppserie eller i utlandet. Det lokale alternativet fantes i realiteten ikke.

For samtidig som tromsøklubbene konkurrerte seg imellom i den lille andedammen sin, har trenden i både nasjonal og internasjonal kvinnefotball blitt mer og mer tydelig. De store og sterke merkevarenavnene fra herresiden har tatt en stadig større plass. I Norge finner du i dag Lillestrøm, Rosenborg, Stabæk, Vålerenga og Lyn. I tillegg har Brann jobbet med å slå seg sammen med Sandviken og Viking har signalisert at de ønsker å komme på banen.

Derfor ble det eneste rette at TIL-navnet ble spilt videre på i Tromsø. Hva så med Fløya-navnet, klubben som har hatt jentelag siden 1980, og vunnet medaljer på øverste nivå?

Etter en diskusjon kom TIL og Fløya frem til at de kunne samarbeide om å starte opp en helt egen klubb for denne toppsatsingen, TIL 2020. Voksent av Fløya, hvor det sitter langt inne hos enkelte at dette ble utfallet. Kun formaliteter stopper dem fra å ha sitt nye navn i 2021, der de på forbundets side fortsatt heter Fløya. Vår avis ser derimot inn i fremtiden, og av respekt for de hardtsatsende aktørene både i og rundt klubben, vil iTromsø utelukkende omtale dem som TIL 2020 fra nå av.

Så da klokka nærmet seg 15.00 mandag, og dommeren blåste av, hadde TIL 2020 vunnet 2–1 mot KIL/Hemne. Etter å ha takket de rundt 200 som var på plass, samlet laget seg i en ring rett ved benken, og ropte ut TIL-navnet i gledesrus.

På en slik dag passet det ekstra godt at det var 16 år gamle Ina Birkelund fra Sør-Tromsøya som scoret begge målene, på pasning av Vilde Bratland fra Tromsdalen. Tross alt skal dette laget på sikt bli hele Tromsøs lag. Og for lokale jenter blir veien kortere og drømmen mer realistisk om å spille på øverste nivå i sin egen by. Slik det er for mange unggutter, som drømmer om en dag å spille for TILs A-lag i Eliteserien.

Riktignok må vi ha med oss at TIL 2020 ikke har oppnådd noe som helst ennå. Klubben spiller fortsatt på nivå to, og mange av spillerne var med på å ta seks poeng med Fløya i forrige sesong. Trolig trenger klubben et par-tre år, og noen profiler, for å bli en ordentlig kandidat til opprykk. Selv om klubben egentlig bør opp raskest mulig for å henge med i den eksplosive utviklingen vi ser i toppen av norsk kvinnefotball, med blant annet stadig mer TV-penger fra europacup.

Og når lista er lagt på toppsatsing, vil også kravene og vurderingene til spillere, trenere og ledere bli større fra alle hold. Også når det kommer til resultater. Den interne kjeklingen om hvilken klubb det skal satses i, bør i hvert fall være historie. Lite får man også gjort med at flere år, og mange talenter, er kastet bort som følge av det.

Grunnlaget er nå lagt for å lykkes, men nesten all jobben gjenstår for at det skal skje.