Ett år tilbake i tid hadde TIL akkurat rykket opp i Eliteserien. Forventet, men likevel en jobb som måtte gjøres, fordi tilværelsen under Eliteserien over tid er likelydende med alt en klubb ikke ønsker. Færre tilskuere, inntektssvikt, synkende interesse og dalende attraktivitet for både egne spillere og kandidater utenfra.

Opprykket ble sikret med alle tilgjengelige midler, med hovedtrener Gaute Helstrup i spissen. Bare seks uker før sesongstart i 2020 fikk han jobben, en så kort tidsperiode at det hadde vært lett å skylde på, dersom han hadde mislyktes å ta klubben opp.

Han brukte kynisk det han anså som det beste laget til enhver tid. Og hentet inn den godt voksne og etablerte trioen Lars Gunnar Johnsen, Mohammed Ahamed og Steffen Skogvang Pedersen, som alle tidligere hadde spilt under ham. Ingen av dem ble med videre i Eliteserien, men var på hver sin måte viktig. Fordi denne trioen ga Helstrup lojale spillere på trening, ikke klaget når de ble benket og heller ikke trengte noen integrering i hva sjefen ønsket.

Ofte ville man tenkt at unge, lokale spillere kunne brukt 1.-divisjon som en arena for å være klare til Eliteserien året etterpå. Det skjedde ikke med TIL denne gangen, og gjorde at ønsket om å «få til» en slik spiller var stort inn mot 2021-sesongen.

Og for ett år siden var kandidaten ganske åpenbar. August Mikkelsen er en av de første som tas ut på TIL-laget i 2022. Tilbake i januar 2021 var han ikke gitt en plass på laget i det hele tatt. Alle så likevel at her var det et potensial for en ny profil. Reinen-gutten «krevde» før sesongstart å spille, og leverte når han fikk tilliten.

Da TIL startet oppkjøringen med sin første treningsøkt for sesongen torsdag rundt lunsjtider, var det med en hel bråte av lokale og unge spillere i vannskorpa til A-laget. Jens Hjertø-Dahl (16), Didrik Hafstad (18), Jesper Robertsen (17), Runar Norheim (16), Isak Vik (18), Daniel Bassi (18) og Mats Trige (19) er alle navn som kan ende opp på TILs A-lag de neste årene.

Jens Hjertø-Dahl og Didrik Hafstad på trening i Skarphallen tidligere i uka. Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Én annen ung spiller er det likevel jeg har størst forventninger i nærmeste framtid. 19 år gamle Tobias Hafstad er tilbake, etter å ha vært utlånt til Arendal i 2.-divisjon i fjor. Der Espejord, Jenssen, Johansen og Rismo er typiske TIL-navn, er også Hafstad i alle høyeste grad i samme kategori. Pappa Thomas er på fjerdeplass på adelskalenderen i klubbhistorien. Kjent for sine utrettelige løp på midtbanen, med evnen til å score mange og viktige mål. At sønnen spiller i tilsvarende posisjon er også litt kult.

Hvorfor er dette så viktig for TIL? Svaret er helt der oppe i dagen. Klubben trenger jevnlig å kunne bevise, både overfor seg selv, men ikke minst omgivelsene, at de evner å utvikle egne spillere til det øverste nivået. Det er ikke nok å bare å flotte seg med at spillere har blitt tatt opp i A-stallen.

Selv store klubber som Manchester United og Liverpool legger litt ekstra stolthet i å bruke lokale spillere oppflasket i eget akademi, selv om slike giganter åpenbart henter de fleste spillerne sine annetstedsfra. Alle spillerne jeg navnga lenger opp skal selvsagt ikke opp samtidig, det er både uforsvarlig og urealistisk. At noen av dem de neste årene bør være mye å se i TIL-drakten er likevel ikke for mye å forvente.

For TILs del må dette ses i kontekst av at det underveis i 2020 ble gjort en endring i tankegangen, når det kommer til spillerinvesteringer. Dersom det hentes spillere utenfor landsdelen, skal disse være unge, treningsvillige spillere som på sikt kan selges videre for en langt større sum enn de kom for. Denne politikken har gjort at de blant annet kunne selge Tomas Totland for bortimot ti ganger så mye som de hentet han for, etter bare ett år. Unntak finnes selvsagt, men når du ser på hvordan TIL i stor grad har hentet spillere i 2021, er de i denne kategorien.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, mediehuset iTromsø Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Da spillere var solgt unna etter nedrykket i 2019, satt klubben igjen med en stall som ikke var spesielt salgbar, verken da eller på sikt. Én måte å endre denne realiteten var gjennom å finne unge spillere, også utenfor landsdelen, som kunne utvikles i Tromsø. Som kanskje var oversett av andre, eller bare ikke var oppdaget. Tankegangen er på ingen måte unik for TIL i Norge, og man skal også ha med seg at den svake økonomien i praksis tvang frem dette grepet. Klubben hadde rett og slett ikke råd til å investere i etablerte spillere, og måtte tenke annerledes.

Ingen kan si noe på dette, og de neste årene vil vise om vi får nye eksempler som Totland. Samtidig er det avgjørende at de egenproduserte spillerne blir så gode at de kan gå helt inn i førsteelleveren, og ikke bare sitter til pynt på benken eller tribunen.

Jeg tror flere av spillerne som er hentet fra utenfor landsdelen vil bli TIL-profiler. Likevel er det ingen tvil om at en spiller som Tobias Hafstad vil ha en kortere vei dit, fordi han er fra byen.

– Det er ingenting som er bedre enn tromsøgutter som kommer opp på A-laget og har gått veien via akademiet. Det er det vi jobber etter hele tiden, å ha et lag med høy nordnorsk forankring med en alderssammensetting av unge, sultne spillere, sa Ola Rismo, nyansatt assistenttrener på A-laget til iTromsø tidligere i uka.

Som sønn av 86-helten Tore har Ola har et etternavn mange kjenner igjen. Og viser klart at han er på pulsen av en viktig del som må til for at TIL igjen skal ta steg mot toppen av norsk fotball, og på veien få tilbake noe av statusen klubben én gang hadde.

For Tromsø setter sine lokale gutter som lykkes ekstra høyt – uansett hva de skulle hete.

MER AV RUNE ROBERTSEN: