Scenene søndag kveld, etter at «Gutan» hadde vunnet sin første hjemmeseier på snart to år i Eliteserien, var uforglemmelige. Spillerne klemte hverandre ute på banen, men løp deretter rett bort til det noen av oss enda kaller «nytribunen», enda den er over 15 år gammel.

Normalt sett har størstedelen av publikum på dette tidspunktet gått hjemover. Forbannet, oppgitt og trøstesløse over å se «Gutan» nok en gang gå av banen uten seier. Så vanlig ble det gjennom 2021, at vi enkelt kan kalle det en forbannelse.

Denne gangen var det annerledes. De aller fleste reiste seg mot slutten av overtiden i en unison trampeklapp, og mange ble deretter stående igjen etter at dommeren blåste. Blant dem de 700 som hadde fylt opp feltet lengst nord, på tribunen spillerne hastet mot. Sammen med TIL hadde den uoffisielle supporterklubben Forza Tromsø gjort noe ekstra av gjenåpningen av Alfheim. Hele feltet der de normalt sett står med rundt 100–150 stykker var fullsatt.

At det skulle sammenfalle med at også laget skulle lykkes på banen, passet ekstra godt. Noe spillerne viste å sette pris på etter kampen. Samlet i en halvsirkel inn mot tribunen fikk TIL-veteranen Magnus Andersen tak i en megafon, og styrte den felles feiringen med fansen, mange av dem fra den yngre garde.

– Dere var helt fantastiske, ropte Andersen før TIL-ropene gjallet i den milde oktoberkvelden.

Slike øyeblikk knytter klubb og supportere sammen, gir minner som ikke glemmes, og legger grunnlag for noe som egentlig har vært mangelvare i mange år: En videre og omfavnende supporterkultur, som favner et bredere segment i Tromsø.

For det har dessverre ikke vært ståa på mange år, egentlig siden «store stå» hadde sin storhetstid på 1980- og 90-tallet. Isberget har i lang tid vært TILs offisielle supporterklubb, og for mange i Tromsø skapt et inntrykk som noe de ikke ønsker å identifisere seg med. Men heller distansere seg fra. Alle som er medlem, eller tilknyttet Isberget, kan selvsagt ikke bære skylden for dette. Likevel er det ikke til å komme fra at det er blitt skapt et inntrykk av at festen rundt fremstår som viktigere enn kampen.

Slik trekker du ikke inn barn- og ungdommer, barnefamilier eller voksne folk som ikke må ta seg en øl før de skal på Alfheim. At Forza Tromsø møter de som kommer inn med en Twist og et hei til dem som kom inn på tribunen, er i seg selv ikke all verden, men signaleffekten desto større.

Bedre blir det heller ikke av at Isberget har fremstått internt uenige og kranglevorne. At de «boikottet» TIL gjennom ikke å synge i det første kvarteret mot Molde i mai forsterket det inntrykket. Kanskje har de noen poeng, men de drukner i inntrykket av en kaotisk supporterklubb i oppløsning, som strengt tatt er i ferd med å desimere seg selv.

For da TIL-ledelsen ønsket å samle Isberget og Forza Tromsø på et felles supporterfelt tidligere i år, ble det med to kamper, før Isberget flyttet tilbake til feltet de sto på tidligere.

Og samtidig som Isberget marginaliseres, får «konkurrenten» stadig større tilslutning, på tross av at det er førstnevnte som offisielt er tilknyttet klubben. Attpåtil i en periode der klubben har hatt svake sportslige resultater, både i cup og serie. Nedrykk, spill i 1.-divisjon, ett drøyt år med pandemi og tidenes verste hjemmestatistikk gjør det unektelig spesielt og imponerende at en uoffisiell supportergruppe vokser.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, Mediehuset iTromsø Foto Ronald Johansen / iTromsø

TIL ønsker, naturlig nok, å bygge opp engasjementet og oppmerksomheten etter motgang som har vart mer enn bare de siste par årene. Da er det ikke holdbart at det fremstår som de motarbeides av sin egen supporterklubb.

Det virker som TIL bare har lagt denne kampen på is inntil videre. Til vinteren bør de ta det valget som skulle vært gjort for lengst. Å fjerne Isberget som offisiell supporterklubb. For dem som mener supporterklubben er viktigere enn laget de støtter vil dette bli et problem. De andre, og voksne, kan gjerne fortsette som Isberget på samme felt som resten av fansen. Tross alt bør målet være at det skal være plass til alle.

Du vil aldri havne der at de fleste på Alfheim kommer i fullt supporterutstyr. Opplevelser alle de som var på kamp søndag fikk, forsterker likevel identiteten og gjør det enklere å velge å komme tilbake neste gang.

Og kanskje er vi på vei mot en tilværelse der det kan være mulig å gå i TIL-drakt gjennom Storgata uten å bli sett rart på?