Euforien over at 17 år gamle Runar Norheim scoret i debuten sin i Eliteserien for TIL er berettiget. Øyeblikket da han kriget inn kampens eneste mål mot Strømsgodset, blir sittende lenge hos både han, familien på tribunen og resten av oss andre.

Det var som om de snaut 3.000 på tribunen løftet seg litt ekstra fra stolene de satt på, i det Norheim løp bak målet, og mot et ellevilt Forza Tromsø. Sist jeg opplevde den samme intense stemningen på en arena, var i 2015, da Martin Ødegaard fikk debuten sin for Norge på Ullevaal. Helt uten å legge noe mer i den sammenligningen.

TIL er på en viktig og riktig opptur. Søndagens overtidstriumf mot RBK, ble fulgt opp av en kontrollert 1-0-seier tre dager senere. Der August Mikkelsen, den virkelig store profilen i dette TIL-laget, avgjorde mot trønderne, var det den lille, men store gutten fra Finnsnes som bare brukte sju minutter på å score det omtalte målet.

Jeg satt på tribunen for snaut to år siden i Sandnes, da en lyslugget liten kar på bare 15 år ble satt inn som innbytter for TIL i 1.-divisjon. I det Runar Norheim tok steget inn på banen den gangen, ble han den yngste i TIL-historien. Jeg skal like å se den som slår denne rekorden.

Den da ganske ferske hovedtreneren i TIL, Gaute Helstrup, var opptatt av å skjerme Norheim. Ikke gi han for mye for tidlig, slik at han ikke hadde noe å strekke seg mot. Sørge for at treningshverdagen hans ikke stoppet utviklingen hans, og la Norheim trene med sine jevnaldrende.

To år senere har Norheim vært borte fra TILs A-lag i mindre og større perioder. Han har vokst fysisk, men også lært seg litt om at alt ikke er så enkelt på veien mot å bli profesjonell fotballspiller, gjennom skader og sykdom.

Læring har også Gaute Helstrup tatt. Han har prøvd og feilet gjennom de 80 kampene han har ledet laget i seriespill siden han ble ansatt i mai 2020. Sendt en rekke etablerte spillere på dør, og samtidig hentet inn en god del mindre rutinerte spillere, som i sin tur har etablert seg som eliteseriespillere i hans lag. Det er enkelt å nevne Niklas Vesterlund, Sakarias Opsahl og Eric Kitolano som de tre fremste eksemplene.

Fra å være i fare for å miste jobben sommeren 2021, har høsten i fjor, og sesongen i år, gitt Helstrup en trygghet i jobben, og skapt en trygghet hos dem som har ansatt han. Fordi nå har resultatene begynt å komme, etter en lengre periode der mange av poengtapene ble sminket over med forklaringer om at det lå mye bra i spillet.

Internt i TIL er det naturlig nok glede å spore over at diskusjonen om hvem som skal være trener ikke er spesielt framtredende om dagen. De hadde ikke trengt det på toppen av alt sirkuset rundt hvem som skal berge TILs kriserammede økonomi i høst, eller eie klubben på sikt.

Tvert imot har bare de siste dagers opplevelser på Alfheim gjort at TIL kan se en vei ut av uføret som har vært. Tilsagn om lånegaranti, som gjør at de berger seg ut sesongen, kom på plass før overgangsvinduet stengte onsdag kveld. Mulig nytt eierskap er også på gang, og en avgjørende faktor for at TIL skal drives videre på en god måte. I tillegg til at det faktisk finnes en interesse for å komme på Alfheim, ikke bare ha synsere om dem hjemmefra foran tastaturet.

Noe som har ulmet internt i TIL, og ute hos en del eksterne aktører, er derimot den reelle satsingen på klubbens egne talenter, spesielt i alderen fra 20 år og nedover. Det vi snakker om her, er ikke hva som foregår på akademiet, eller hvem som får trene med A-laget. Her snakkes det om det som betyr noe, spilletid.

Med presset på å levere som hovedtrener i TIL, tar Gaute Helstrup de valgene han tenker er best for sitt lag. Opprykket i 2020 ble sikret gjennom, blant annet, å hente inn den godt voksne trioen Mohammed Ahamed, Lars Gunnar Johnsen og Steffen Skogvang Pedersen. Spillere han kjente godt fra tiden i TUIL.

I fjor sommer fikk Helstrup inn Christophe Psyche og Zdenek Ondrasek. Begge over 30 år, men begge med viktige bidrag slik at TIL også har et eliteserielag i år.

Over brua i Tromsdalen har Helstrup en voldsom anerkjennelse for jobben han gjorde, som endte i at TUIL i 2018 var topp sju i 1.-divisjon, i praksis uten å ha midler til det. Det som derimot pekes på, er at det ble skapt et inntrykk der Helstrup ikke fikk fram egne, lokale spillere.

I skyggen av alt annet, har det også skjedd på Alfheim. Hvordan et lag skal settes sammen finnes det hundrevis av sterke meninger om. Det omtrent alle klubber ønsker, selv mange av de største i verden, er lokal forankring på laget. Om det skal bety to, fire eller sju spillere fra start kommer an på hvem du spør.

Men den viktigste grunnen blir i TILs situasjon både engasjement og økonomi. TIL har unge og lokale spillere på laget tidligere, uten at tilskuerne har rent ned Alfheim. Men det betyr slett ikke at det er en ulempe å ha dem på laget.

Salgsmessig er det også en enorm fordel. Klarer en klubb å gi en spiller et greit antall kamper i Eliteserien, la oss si 30, før han fyller 20, er muligheten langt større for å selge han for en god sum, kontra at det samme skjer før vedkommende er 22. Se bare på den relativt ukjente Strømsgodset-spilleren Tobias Gulliksen, som ingen la merke til på Alfheim onsdag kveld. Han var lenket til Molde for 15 millioner kroner bare et par dager tidligere.

August Mikkelsens historie er fin, men han er faktisk snart 22. Kanskje kunne hans karriere vært forsert hvis han hadde fått tillit ett år eller to før han fylte 20, som ble tilfelle.

Runar Norheims gjennombrudd er flott det, men han har bare totalt sett 93 minutter i Eliteserien i år, og fikk spille onsdag fordi en rekke andre ikke var tilgjengelige. Isak Vik er den eneste andre lokale spilleren under 20 år med minutter. Han har 26 fordelt på fem kamper som innbytter.

Etter hva iTromsø får opplyst var det et ønske fra sportslig avdeling om å se på muligheten for å hente en spiller før vinduet stengte onsdag kveld. Det hadde de fått kontant nei på, fordi pengene ikke er tilgjengelige. Men også fordi sentrale aktører i TIL ønsker å se at de unge spillerne, utviklet på et akademi som koster et tosifret antall millioner i året, skal få muligheten.

Hvis det går årevis uten at TIL kan bruke noen fra akademiet, må man spørre seg hva de driver med. Men akkurat nå er det flere aktuelle spillere som kan bli framtidige eliteseriespillere i TIL. Da handler det om å gi dem sjansen over tid, slik omstridte Simo Valakari gjorde med sin egen sønn, Onni. Ingen kan ta fra sistnevnte at han hadde en voldsom utvikling fra han var 18 til 19 år gjennom fast spill på øverste nivå.

Derfor er det klare signalet til Gaute Helstrup at det er tid for å tore å prioritere én eller to av disse unge spillerne fra eget akademi. Runar Norheim viser at det slettes ikke trenger å være så farlig.

At Helstrup dessuten er kommet dit, at det er dette vi diskuterer, kontra mye større og viktigere ting som spillestil og tillit, må han heller se på som et pluss i boka.

MER AV RUNE ROBERTSEN: