INTILITY ARENA (iTromsø): Få spillere har blitt snakket så mye om, men levert så lite i TIL-historien som Runar Espejord.

Som en etterlevning av Drillo-epoken måles enhver landslagssjef opp mot hva han gjorde, og hvordan han fikk det til. Så også dagens versjon i Ståle Solbakken, som fikk kastet fiasko-stempelet etter seg fordi han ikke tok Norge til sluttspill. Til tross for at denne prestasjonen er ekstremt uvanlig i de 91 årene VM og EM har blitt arrangert.

I Tromsø har vi en liknende greie – eller tvangstanke om du vil. Vi elsker målscorerne og elsker å sammenlikne dem med de beste som noensinne har vært i byen.

TIL var på 1990-tallet en utklekkingsfabrikk for «stjernespissen». Sigurd Rushfeldt, Ole Martin Årst, Tore André Flo og Rune Lange slo igjennom på Alfheim i løpet av drøye fire år. Er det rart det ble skapt en eufori og presedens som følge av dette?

Runar Espejord i duell med Jonatan Tollås underveis i kampen mellom TIL og Vålerenga i Oslo søndag kveld. Foto: Javad Parsa / NTB Scanpix

Tenk dere selv. Hadde TIL fått opp slike navn på så kort tid i dag, ville klubben kunne glemme alle økonomiske bekymringer på ubestemt tid. Jeg skal dra litt på. TIL ville kunne solgt disse fire for 200 millioner, når du inkluderer klausuler og videresalg.

Derfor venter vi, og håper, på nye profiler, et kvart århundre etter at de ovennevnte løp rundt på naturgresset på Alfheim og brukte søringene som rundingsbøyer? Noe som gjorde at de samme søringene så mest frem til runden på byen kvelden etter kampen, og minst til det som faktisk skulle skje på banen.

Alt dette skal Runar Espejord leve opp til, den nærmeste vi har hatt en lokal «stjernespiss» siden Ole Martin Årst ga seg etter cupfiaskoen i 2012.

Så mye motgang som han har gjennomgått, kunne man trodd at han var litt skeptisk til å by på seg selv. I stedet stiller Espejord i pressesonen gang etter gang, og er den som ofte leverer de beste og mest interessante sitatene. Uten at han har scoret et eneste eliteseriemål i 2021. Man skulle tro at dette tok livet av både uttrykk som stjerne og spiss for den saks skyld.

Slik er det ikke. Da jeg møtte Espejord i pressesonen søndag kveld, etter en tilsynelatende forglemmelig 1-1-kamp mot Vålerenga i Oslo, måtte han svare for det som kunne blitt årets mål i Eliteserien. De fleste som leser denne teksten har sett øyeblikket tidlig i kampen.

Der Espejord danser forbi Vålerenga-spillerne innenfor 16-meteren uten den minste bekymring her i verden. Siden Espejord ikke har scoret, endte dette ikke i mål, men heller en eksepsjonell hendelse der skuddet gikk i begge stolpene og ut.

Vi gikk glipp av et helt vanvittig mål. Men på den andre siden har denne målløse Espejord-høsten vært akkurat slik TIL kunne sett for seg hvis det skal bli en fortsettelse på karrieren hans i Tromsø.

Status er at kontrakten hans i nederlandske Heerenveen går ut til sommeren. Og de er, etter det iTromsø får opplyst, ikke spesielt gira på noen ny avtale. Det er derimot TIL.

Og hadde Espejord scoret drøssevis i høst ville klubbene stått i kø. I stedet har han hatt en rekke målgivende pasninger, og vært en sentral brikke i at TIL på 75 dager har gått fra å være et taperlag, til å omtrent ikke tape lenger. Når målkolonnen likevel viser null, øker TILs mulighet betydelig. Den fremste konkurrenten holder trolig til 50 mil lenger sør.

Bodø/Glimt har i de tre siste overgangsvinduene sjekket muligheten for å hente Espejord. Dette er tross alt klubben som hentet Erik Botheim etter å ha vært målløs i 18 kamper for Stabæk i 2020. All usikkerheten med tanke på trenerspørsmålet til tross, så ligger det i kortene at de også denne gangen har Espejord på lista.

TIL på sin side kommer etter all sannsynlighet til å skrinlegge Zdenek Ondrasek når kontrakten går ut til nyttår. Det skjer fordi de tror at Espejord kan være den neste som lever opp til 90-tallsidealet. Selve klisjeen om den lokale gutten som blir en suksess er en historie som er vanskelig å overgå.

For han er «bare» 25 år. Så de to beste scenarioene, om han fortsetter på Alfheim, er at enten scorer han 10–15 mål hvert år i minst fem-seks år. Eller så blir han solgt til en asiatisk klubb én eller to sesonger inn i avtalen.

Skulle han ta samme vei som Thomas Lehne Olsen gjorde i samme alder som Espejord er nå, de neste fem årene, har supporterne virkelig noe å se frem til.

Så er det slik at det formelle rundt kontrakten i Nederland må løses. Noe som kan bety at han forhandler fram en sluttavtale allerede i vinter, eller går gratis til sommeren. Selv gjentok han senest søndag kveld at «jeg aldri er fremmed for å fortsette i TIL».

Åtte og et halvt år etter Espejords A-lagsdebut for «Gutan» er fortsatt håpet der om at han skal leve opp til forgjengernes arv.