Bildene og reportasjene i herværende avis sommeren 1990 levner ingen tvil. «Gutan» hadde siden opprykket til øverste divisjon noen år tidligere, stadig tatt steg. Noe nedrykksstrid, som vi nå har blitt alt for vant til, var det ikke snakk om.

TIL hadde trukket stadig flere tilskuere, og interessen toppet seg midt i august det nevnte året . Rosenborg var trukket som motstander i kvartfinalen i cupen. Kongene av Alfheim tronet øverst på 1.-divisjonstabellen, og fikk besøk av trønderne på hjemmebane til det som skulle bli en historisk dag. Alt var slik det burde være, med de rødhvite helt der oppe, krydret av Bodø/Glimt på nivå tre, i samme divisjon som Sandnessjøen, Luna og Nordkjosbotn.

Den trange hovedtribunen ble utsolgt på et kvarter, og i en Bladet Tromsø-artikkel ble det skrevet om «antydning til panikk» i billettkøa på Spar-Ess i Grønnegata. På en regntung dag i byen snart 31 år senere, er det vanskelig å forestille seg den TIL-feberen som faktisk herjet den gangen. For denne søndagen kommer RBK igjen på besøk til Tromsø, under helt andre forutsetninger.

- Det var helt vanvittig interesse. Halve Tromsø ville på denne kampen. Transportsentralen stilte med ekstra lastebiler bak målene, slik at TIL skulle få inn flere publikummere, forteller Bjørn Arne Johannessen, daværende sportsleder i Bladet Tromsø om oppgjøret som til slutt endte opp med å trekke 10.225 tilskuere. Rekord da, og rekord nå.

Bare et par uker før kampen onsdag 15. august i 1990, hadde TILs svenske suksesstrener blitt klar som ny landslagssjef for herrelandslaget i hjemlandet. Etter «hemmelige forhandlinger», blant annet på SAS-hotellet, samt hjemme hos Tommy Svensson, kunne han ikke si nei, da muligheten bød seg. Men ett krav kom Svensson med.

Han ville fullføre sesongen i nord, og ta TIL mot triumf både i cupen og serien. Tre dager før RBK, med Sverre Brandhaug og Ola By Rise i spissen, kom opp, var førsteplassen blitt forsterket etter 2-0-seier borte mot Fyllingen.

NEDTUR: En fortvilet Mike McCabe kan bare konstatere at Ola By Rise ikke slapp inn noen mål foran over 10.000 tilskuere på Alfheim i august 1990. Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Håpet, og forventningene, om triumf både i cupen og serien, var berettiget. Både internt i laget, og blant seiersvante tromsøværinger.

- Vi skapte en vinnerkultur som handlet om å prestere mot de beste. Det skjedde ikke over natta, forteller backen Nils Solstad, som var fast inventar på 1990-utgaven av TIL.

Solstad peker på en kulturendring som startet helt tilbake i 1982, da Torkild Brakstad kom til klubben som hovedtrener.

- Den gangen var det uvant å matche lag fra Østlandet. Men det viste seg at det ikke var noen forskjell på dem og oss.

TILs status var så betydelig at selveste Nils Arne Eggen i forkant av kvartfinalen måtte presisere at RBK var ett av få lag som kunne slå «Gutan» på Alfheim. I det som både da, og nå er en stor trenerduell.

- Tommy Svensson var helt fenomenal. Han brukte sjelden de store ordene, men det oste respekt av han. Du tvilte aldri, når han sa noe. Og var det for dårlig, så stoppet han treningen, sier Solstad.

Selv var jeg åtte år, og på min første TIL-kamp, bak sørmålet. Den intense røyklukten fra nervøse sigarettrøykende fans med den klassiske TIL-capen på hodet, er det jeg minnes.

Jeg kan heldigvis ikke erindre at Karl Petter Løken, ikledd hvit drakt med Elkem-merket på brystet, scoret kampens eneste mål. Ei heller at Mike McCabe kunne utlignet, men i stedet endte opp med fortvilelse.

På selve kampdagen fortalte midtbanesjef og kaptein Truls Jenssen til Bladet Tromsø om et revansjelystent TIL, som tre år tidligere hadde tapt mot RBK i en kvartfinale over tre kamper. Og ladet opp gjennom å slappe av sammen med kona Ann-Torild og sønnen Ruben (2 år og tre måneder) i et sensommervarmt Tromsø.

I 2021 er det Ruben som er TILs kaptein, og skal lede Gutan ut mot RBK søndag kveld. Kontrasten er åpenbart stor fordi koronarestriksjonene begrenser antallet som kommer inn på Alfheim og TIL ligger langt nede på tabellen. Noe de har gjort alt for lenge på dette nivået.

Likevel vil spenningen ligge der. Å slå Rosenborg kan endre mye, både i klubben, men også når det gjelder troen og entusiasmen utenfor. Som i 1990 er et møte med Rosenborg noe helt eget.

Bildet av en enslig TIL-supporter, som har klatret opp på skiltet over «Store Stå» for å få sin helt egen utsikt av den historiske kvartfinalekampen, er ikonisk. Det er historien om en tid da TIL var best i Norge, fylte Alfheim og helt seriøst trodde på både cup- og serietriumf.

TETTPAKKET: Det var fullstappet på Store Stå tilbake i 1990. Enkelte ordnet seg bedre utsikt enn andre. Kanskje kjenner du igjen noen på bildet? Foto: Ronald Johansen / iTromsø

For sesongen sluttet med at gullet glapp for TIL, endte opp sølvet, med Rosenborg selvsagt på topp. Og som etter seieren på Alheim aldri så seg tilbake i årene etterpå.

- Du må ikke være redd for å tape, men tørre å være god. Det er ikke farlig å spille fotballkamper, hvis du har 10 stykker sammen med deg som tror på det samme som deg, sier Nils Solstad.

Verre trenger det vel ikke være?