Trenerjobben i TIL er blant de mest profilerte i Nord-Norge. Etter at nylig avdøde Torkild Brakstad la grunnlaget for det moderne TIL i øverste divisjon med opprykket i 1985, har pendelen svingt. Fra suksess til fiasko. Og alltid med hovedtreneren i sentrum.

Det finnes lite som har vært diskutert mer over et kaffebord i byen, eller i tribunegangene på Alfheim, enn valgene denne lederen tar eller har tatt. I praksis har en slik leder snart 80.000 «medhjelpere», og det bare innenfor kommunegrensene i Tromsø.

Selv de som ikke liker TIL, eller fotball generelt, kan plutselig finne på å mene noe om en treners valg, eller ikke minst, framtid. I medgang får treneren hyllest, euforiske uttrykk tas ofte i bruk. Men det er i motgang de sterkeste følelsene kommer fram rundt denne jobben.

Altså når resultatene er dårlige, TIL står i fare for å rykke ned og skylda skal fordeles. Det er sjelden venstrebacken, materialforvalteren, styrelederen eller direktøren som da settes til veggs, men nesten utelukkende alltid hovedtreneren. Denne dynamikken er vi godt kjent med i Tromsø, da vår klubb har vært flinke på å «levere» akkurat dette. Suksessperioden fra 2007 til 2012 er et fjernt minne, og de siste åtte årene har klubbledelsen avsatt intet mindre enn fire trenere.

Dagens hovedtrener er Kroken-mannen Gaute Helstrup. Han ledet laget til opprykk fra 1.-divisjon, etter at forgjengeren Simo Valakari ikke klarte å holde «Gutan» oppe for to år siden. Imponerende i seg selv, da man ikke skal ta slikt for gitt.

Helstrup ble dermed den tredje treneren i TIL-historien som på første forsøk tar opp laget i toppdivisjonen etter et nedrykk. Trond Johansen (2002) og Steinar Nilsen (2014) var de to foregående. Som Helstrup, lokale og Tromsø-bosatte.

Duoen overlevde ikke lang tid i comeback-sesongen i toppen. 21. august 2003 var Trond Johansen avsatt. 18. august 2015 skilte TIL og Steinar Nilsen veier. Begge lå nest sist på tabellen, og hadde cirka en tredjedel igjen av sesongen. Skal historien gjenta seg, vil jo det bety at Gaute Helstrup forsvinner på kvelden den 19. august i år.

Vi er heldigvis ikke i nærheten av en slik diskusjon ennå. TIL har tross alt bare spilt seks kamper av 30, med fem poeng i sekken per i dag. I TIL er de opptatt av å fortelle om at spillet ikke egentlig er så verst, selv om TIL har tapt både mot Sandefjord og Sarpsborg på Alfheim i løpet av seks dager.

Jeg forstår at slike uttalelser kommer. For TIL har spillemessig vært bedre enn motstanderne sine på Alfheim i år. Ja, bortsett fra der det gjelder, i målprotokollen. Statistikktall fra det anerkjente selskapet Wyscout forteller blant annet at TIL totalt sett har høyere forventede antall mål enn motstanderne både mot Molde, Sandefjord og Sarpsborg.

Men for folk flest er ikke TIL noe de forbinder med tørr og døll statistikk. Men derimot gledelige opplevelser og underholdning. Og for dem som følger fotball betyr det i de fleste tilfeller også å vinne kamper.

Og da er vi tilbake til hovedtrener Helstrup. For det er han som er hovedansvarlig for at dette «sirkuset» leverer når det gjelder. I en jobb der trykket er så stort at det garantert preger selv den med sterkest mentalitet. Å være TIL-trener er ikke en jobb de fleste hadde håndtert, fordi den kommer med så mye press. Ikke bare fra oss selvutnevnte «eksperter» i media. Men også mannen og kvinnen i gata, kravstore sponsorer, misfornøyde spillere og andre aktører som uformelt påvirker i kulissene inn mot klubben.

Til nå har Helstrup levert opprykket, og fikk i gang laget på en godkjent måte i starten av sesongen. Men dynamikken er enkel framover. For hvert eneste tap vil presset øke, og vi vil få se hvordan Helstrup håndterer motgang. En syretest for enhver trener på toppnivå. At Helstrups avtale går ut om sju måneder, senker ikke akkurat farten på spekulasjonene om framtiden.

I Tromsø er vi åpenbart godt kjent med motgang, og vi trenger ikke å bli fortalt at noe er bra, hvis det vi ser på egentlig er ræva. Den fella har tidligere trenere i TIL jevnlig gått i. Og har ført til at disse har mistet troverdighet, både utad og internt. Vi har også sett at trenere nærmest har skiftet personlighet, når presset har tiltatt. Historier om trenere som har sittet utslått inne i dusjen i lang tid etter en kamp, eller slukket sorgene gjennom en fest, har skjedd. Å vende seg mot media finner vi også eksempler på.

Vi vet at Helstrup er metodisk og nøye. Han bruker all sin tid på å finne den beste måten, for å sørge for at «Gutan» skal lykkes. De neste ukene vil vi på mange måter få se mer av hvem Gaute Helstrup egentlig er, og om han har det som skal til for å være en TIL-trener.

Steinar Nilsen og Simo Valakari var karismatiske trenere som kunne ta et rom med tilstedeværelsen. Helt slik er ikke Helstrup ennå. Og kanskje blir han aldri den typen. Men han er heller ikke blitt Bård Flovik eller Agnar Christensen, trenere som hadde langt mer stillfarende og jordnær væremåte, og som dermed hadde en kortere vei ut av jobben, selv om resultatene også var dårlige.

Helstrup trenger noen gode resultater med seg de neste ukene, for at det ikke skal begynne å bli ubehagelig. Han har på langt nær fått alle spillerne han ønsker seg, men noen av dem. Trenerteamet er betydelig forsterket med folk Helstrup stoler på.

Dermed er det ikke opp til styret, sportslig utvalg, direktøren eller andre å levere. Nå er det Helstrup, som skal i ilden.