Utgangspunktet var ikke enkelt da Gaute Helstrup skulle ta fatt på 2021-sesongen i januar. Koronarestriksjoner gjorde at TIL valgte bort treningsleir i Marbella. Ikke hadde de råd til det heller, med en økonomi som har ligget som en klam hånd over alt som har skjedd i år.

Jeg var selv inne i den nye hallen på Senja i midten av februar, da TIL på en times varsel fikk avlyst det som skulle vært deres første oppkjøringskamp. Ikke har, eller hadde, Gutan mulighet til å trene på fullbane innendørs i Tromsø heller. Kontrasten til hva rival Bodø/Glimt drev med på sørkysten av Spania samtidig, ble knapt større der TIL satt på bussen hjem de 16 milene fra Midt-Troms i kveldsmørket.

I tillegg valgte klubbledelsen å selge kaptein Simen Wangberg bare dager før sesongstart i mai. Han ble i praksis erstattet av en innlånt Bodø/Glimt-spiller i Isak Helstad-Amundsen.

Enda verre ble det bare 20 minutter ut i første serierunde mot Bodø/Glimt. Runar Espejord vinket til benken på Aspmyra. Han måtte ut, og ble ute i månedsvis. Og hans danske erstatter, Joachim Rothmann, ble en fiasko som ble sendt hjem før låneavtalen egentlig gikk ut.

Resultatmessig gikk det trått, selv om tall fra analyseselskap viste at TIL fikk dårlig betalt. Etter 0–3 mot Odd i slutten av juni lå TIL på kvalik med bare tre poeng ned til sisteplass. Helstrup, som ellers liker å snakke om utviklingsmål, ble tvunget til å erkjenne at resultatmålet i 2021 faktisk var å berge plassen.

Men det absolutte bunnpunktet, og kampen som skulle endre hele sesongen for TIL, kom i Alta 1. august. TIL hadde ønsket seg Tore Reginiussen i månedsvis. Samtidig hadde de to vintre på rad takket nei til Morten Gamst Pedersen.

I Finnmarkshallen ble et ganske så toppet TIL-lag utkjempet, utspilt og ydmyket mot et middelmådig 2.-divisjonslag, med de gamle Alfheim-heltene i spissen på motsatt banehalvdel. På dette tidspunktet hadde TIL 10 poeng på 13 kamper. Og selv om det periodevis var noe i spillet, ville en fortsettelse av disse resultatene bety bare én ting. Nedrykk fra Eliteserien.

Derfor ble det heftig møtevirksomhet blant TIL-toppene i dagene etter. Ganske raskt ble det varslet at Helstrup hadde tillit fra styret. Noen ganger betyr det at bare dager gjenstår før en trener avsettes. For på dette tidspunktet hadde Helstrup ennå ikke bevist at han kan skaffe det viktigste som eliteserietrener. Nemlig resultater.

I stedet valgte ledelsen å sitte rolig i båten. Samtidig som det ble jobbet på spreng for å skaffe både ny stopper og ny spiss, fløt det heller ikke over at gode alternativer til å ta jobben. Sigurd Rushfeldt og Tom Høgli ble også koblet tettere på trenerteamet.

Tre og en halv måned senere ser vi at valget betalte seg. På de 13 kampene spilt etter Alta-fadesen har TIL tatt 20 poeng, dobbelt så mange som på de 13 i forkant av denne. Og Gaute Helstrup har også med denne enkle statistikken bevist at han, og teamet, over tid kan levere på øverste nivå.

Dette leder oss til hva som er et svært mulig scenario på Intility Arena i Oslo søndag kveld. At TIL kan berge plassen, også matematisk. Det som da slår inn er noe uvanlig, både i norsk fotball, og TIL-sammenheng.

Helstrups avtale er laget på en måte som gjør at han automatisk får forlenget kontrakten sin med én sesong, når eliteserieplassen er sikret. Og slik vil det også være i 2022.

Det er lett å kritisere denne avtalen. «Han føler ikke at de har troa på han» og «han kan lett miste garderoben» er to vanlige innvendinger. Så kommer også faren for at andre klubber kan hente han gratis mot slutten av hver sesong.

Jeg synes denne avtalen er bra for TIL. De kommer fra mange år med langtidskontrakter på trenere de har ønsket å avsette, og betalt dyrt for. Skulle Barcelona eller Start ønske å hente en trener fra TIL, spiller strengt talt ikke kontraktslengden noen rolle, annet enn på det rent økonomiske. Fordi en trener som har hodet sitt i en annen klubb setter både TIL og andre klubber i en uholdbar situasjon.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, mediehuset iTromsø Foto: Ronald Johansen / iTromsø

I tillegg må vi være så ærlige å si at Helstrup var et helt ubeskrevet og urutinert blad på øverste nivå, da han fikk jobben i mai 2020. Å være trener i TIL er en av landsdelens mest profilerte og utfordrende jobber. Det er ikke alle som takler de aspektene som følger med. Dette er en jobb «hele byen» har en mening om, spesielt når det går dårlig.

Helstrup har vokst med jobben, og denne høsten fått betalt i form av resultater. Belønningen vil slå inn i form av en ny kontrakt, som slik jeg ser det avslutter det vi kan kalle den første læretiden her. Kanskje kan Kroken-mannen feire denne prestasjonen sammen med trenerteamet allerede på søndag?

Det kommer tidsnok nye utfordringer og forventninger. Tross alt er det å berge plassen i en eliteserie med 16 lag bare minimumskravet i Tromsø.