I en kontekst på bare halvannet år med Gaute Helstrup som hovedtrener, er det lett å bli historieløs etter å ha sett TIL vinne 2–1 på Åråsen. Det var sterkt å vinne de åtte første seriekampene i 1.-divisjon i fjor. Imponerende å rykke opp på første forsøk, foran Lillestrøm.

Og imponerende å vinne borte mot Stabæk, Mjøndalen og Viking tidligere i 2021. Likevel, noe var annerledes denne lørdagskvelden mot Lillestrøm.

En annerledes greie var jo selvsagt at gjenåpningen av Norge skjedde to timer før kampstart, noe som gjorde at intime Åråsen ble mer skremmende, med høylytte kanarifans som hadde ventet lenge på å stå tett, og skrike ut sin støtte til laget sitt.

Noe til de gagns gjorde, og overdøvet Forza Tromsøs mann- og kvinnesterke supportere fra der jeg satt. Imponerende, med tanke på hvor godt trykk TIL-fansen holdt under stort sett hele kampen. Øverst oppe under taket på den ene langsiden, der pressetribunen ligger, var det godt å igjen høre og se tett stående supportere synge og rope.

Det var likevel ute på banen den største forskjellen viste seg å være. TIL styrte nesten alt, turte å holde ballen mye i laget, og frustrerte et hjemmelag i medaljestriden. De gamle TIL-heltene Gjermund Åsen og Thomas Lehne Olsen var enten for sene i duellene, eller ikke spesielt synlige i det hele tatt. Sistnevnte gjorde svært lite utav seg, med landslagssjef Ståle Solbakken på tribunen.

En sak er at TIL har gitt bort en rekke poeng denne sesongen. De ledet mot Brann. De ledet mot Bodø/Glimt. De ledet mot Sandefjord. Eksemplene er mange. Men denne gangen klarte de å holde på ledelsen, tross at Lillestrøm scoret på straffe i det 90 minutter var passert.

Gaute Helstrups TIL-prosjekt har fått en trang start. En skandalestatistikk på Alfheim er bare berget av at borteformen har vært blant eliteseriens beste. Kun LSK og Bodø/Glimt har tatt flere poeng på utebane. Noe VG også plukket opp etter kampen, og kalte artikkelen sin for «Mysteriet Tromsø».

Som jeg for noen dager siden omtalte i denne spalten, har TIL-trenere tidligere fått sparken med lignende poengsnitt som den Helstrup har. Og egentlig fortsatt har.

Likevel tror jeg det kan gå et skille etter denne opplevelsen, hvor få av forutsetningene, sett fra utsiden, egentlig lå til rette for at TIL skulle gjøre noe som helst.

Ikke hadde TIL med nyinnkjøpte Zdenek Ondrasek. Stopperprofil Anders Jenssen har en skade. Lasse Nilsen måtte bli hjemme. På toppen av alt måtte Runar Espejord ut med kramper ikke lenge etter pause. Og Isak Helstad Amundsen måtte byttes inn, tross at han ikke har trent på noen dager.

Og dessuten ble det spilt på naturgress, på en arena som fremstår som en nemesis for Gutan. De fem foregående kampene før dette hadde endt med fem hjemmeseire, og 13–1 i målforskjell i favør LSK.

Men denne kvelden er det ikke kjedelig statistikk vi skal snakke om, eller skrive om. Dette handler i et større perspektiv om hvor viktig akkurat disse tre poengene var. Fordi de gir tro på TIL, tro på at Gaute Helstrup er den rette mannen til å lede klubben. I en jobb som kontinuerlig måles på resultater.

Et resultatjag Helstrup etter kampslutt lørdag erkjente var noe han skulle vært foruten. Han vil sørge for at TIL «kommer tilbake til hverdagen» og heller kan fokusere mest på prestasjoner. Det vil han få tid til, hvis han klarer å skape de resultatene som skal til, også på hjemmebane.

For da han gikk ut mot midtbanen i sekundene etter kampen, med mål om å klemme på egne spillere, og gratulere dem, var det med sin største triumf under beltet gjennom halvannet år som TIL-trener.

Jeg har ikke vært blant dem som har ment at Helstrup skulle få sparken. Enten har en hovedtrener tillit, eller så er han ferdig. Likevel vil en pågående nedrykkstrussel nesten alltid ende opp med spørsmålet om en annen trener kan få mer ut av laget, og slik sett berge TIL fra nedrykk. Noe er tross alt galt med TIL og Tromsø dersom hovedtrenerens posisjon ikke diskuteres, om laget holder på å forsvinne ut av Eliteserien.

Mot Lillestrøm så vi konturene av noe helt annet. Et lag som kan prestere mot gode lag, og etablere seg i øverste divisjon etter mange år med bunnstrid. Kampen om tilværelsen skaper et voldsomt engasjement i Tromsø. Men vi ser gjerne en høst det foruten i år. En litt «kjedelig» høst opp mot midten av tabellen.

Trenerjobben i TIL er Gaute Helstrups til å miste. Det som skjedde lørdag, er med på å berge den for ham.