Populisme er den delen av den politiske meningsdannelsen der gjerdet er lavest.
At Sylvi Listhaug er blitt minister igjen, etter at hun måtte gå på grunn av kjeften sin, er ikke så lite overraskende.
Å reise fra Tromsø til Reykjavik er det dummeste du kan gjøre. Mer av det samme. Lave temperaturer, lave trær. Høye fjell og høye priser. En nasjon bygget av nordlendinger og vestlendinger som fikk nok av Norge og startet sin egen nasjon til havs.
Mange lever i den tro at latinske kulturer er så varme og lidenskapelige, at de mest av alt lever for dansen og vinen, sangen og kjærligheten. Vel – jeg tenker det stemmer.
Nå som vi er godt i gang med partilandsmøter foran valget til høsten er vi fortsatt like langt med jernbanen vår nordover, skriver spaltist Herman Kristoffersen.
Offentlige bygninger og institusjoner skaper omsorgsørkener i flere bydeler, mener spaltist Øyvind Hilmarsen.
Onsdag er det 1. mai. En samlingens dag for arbeidere, men også en splittelsens dag.
Champions League, Premier League og La Liga er ikke fotball. Det er bare fiksjon.
Det er ikke lenger sosialt akseptert å være åpen om sitt fravær. En må gjerne være ute av kontoret, til og med på ferie, skriver Stein-Gunnar Bondevik.
Det lyste mot meg på Facebook her om dagen. En sjef i en større offentlig institusjon hadde hatt bursdag og fortalte åpenlyst at alle de ansatte hadde stilt opp på morran og sunget bursdagssang. Vi snakker ikke fem ansatte, men hundrevis. Jeg fryser på ryggen.
Ikke for å strø salt i vonde sår, men det er noen merkelige kortslutninger ved «Tenk Tromsø» som gjør at stadig flere stiller spørsmål ved prosjektet, skriver Herman Kristoffersen.
Bompenger har gitt oss mye ny vei i Tromsø. Uten bompenger hadde vi fortsatt stått i timevis i fergekøer på Strandtorget og i Tromsdalen.
Tidligere ordfører Herman Kristoffersen kommenterer bompengedebatten.
Med en bil på el viser gamle Kjell at han likevel ikke har tatt kveld.
I desember kom det siste nummeret av Fantomet ut i norske bladhyller, og vår spaltist Ronny Bratten har skrevet noen ord om helten med badebukse utenpå en blå skøytetrikot og knehøye lærstøvler.
Hva er det egentlig som foregår inni hodene til de typene som eier de største bedriftene i verden? Kultbyggerne. De som ikke nøyer seg med å eie pengebingen til Onkel Skrue, men i tillegg har trynet sitt klistret opp overalt.
Ron Røstad mener skjenkenekten mot Egon er en utøvelse av politisk makt mot både kunder og næringsliv, og må begrunnes skikkelig.
Hvorfor skal vi si ja til kortsiktig gevinst for de få, som sentrum, næringsliv og innbyggerne totalt sett taper på?
Noen ganger råtner det på innsiden, selv om det er vanskelig å få øye på det utenpå. Det er ikke epler eller meloner vi snakker om nå. Det er regjeringen vår, skriver spaltist Herman Kristoffersen.
Takk for at vi slapp til, takk for at dere overlot oss til oss selv, takk for at dere brydde dere akkurat passe.
Som borger i en liten by med store drømmer, kom nyheten om at selveste Ikea skulle bygge varehus i Tromsø som et bevis på at også vi nord for polarsirkelen er en del av den store, urbane verden.
Helt siden smarttelefonen overtok for sine dumme forgjengere, har ordet smart antatt en ny betydning i det offentlige rom.
Men hva er de ytterste konsekvensene av slikt tankegods?
Vi lever i polariseringens tid. Både store og små aktører gjør daglig sitt aller beste for å undergrave tilliten til hverandre og til våre institusjoner, skriver Stein Gunnar Bondevik i sitt oppgjør mot konspirasjonsteoretikerne.
Tromsø har alltid vært Porten til Ishavet for ishavsskipperne, våre polfarere og nå sist polarforskere. Denne posisjonen er nå truet av sterke krefter rundt Røkkes høye kontorbygg i Oslo og ivrige lokalpolitikere i Bergen.
Finnes det ingen grenser for hvordan vi kan bli behandlet av strømselgerne i dette landet? I det siste har regningen for disse kjappe elektronene skutt opp til høyder som får julehandelen til å blekne fullstendig. Januar var en iskald skrekkmåned som kostet flesk for de fleste.
Tanken er at foreldrene i enda større grad skal dele – både på den karrieremessige belastningen det kan være å måtte ta permisjon, og på den glede det er å være hjemme og bli kjent med barnet. Jeg mener tanken er god, men anerkjenner at ideen også har visse utfordringer ved seg.
De kaster vekk Troms' – og dermed Tromsøs – kraftmilliarder.
Mens KrF og Frp skal sitte ved kongens bord og diskutere hvor mange vinflasker man kan ha med seg fra Gardermoen, raser fortsatt sexgærninger og livsfarlige typer med revolver rundt i gangene inne i politikkens storstue, skriver Herman Kristoffersen.
Den digitale tidsalder er over oss, ingen tvil om det. Med den kommer det både nye forretningsmodeller og nye jobber, nye maskiner og roboter og kanskje et eller annet selvkjørende. Men det kommer også en hel del tull og tøys og hype, og historiefortellinger helt uten rot i virkeligheten.
Interessen for fylkesvalget ligger allerede rundt femti prosent. Hvis de gir blaffen i oss kan vel vi gjøre det samme. Eller, spør Herman Kristoffersen i sin spalte.
I en globalisert verden er det lett å bli litt nostalgisk iblant. Det skjer med oss alle.
Haka datt nok ned på de fleste av oss da det ble kjent at dommerne i saken mot Eirik Jensen forkastet dommen som juryen hadde kommet fram til etter en liten uke med drøftinger.
Jeg kan gå god for at Kjell Ingolf Ropstad er en trussel mot homofile, transkjønnede, fruktbare kvinner, rasjonell tankegang, sekulært demokrati, og folk som liker å runke på helligdager. Men la oss trekke pusten litt.
Da Jan-Frode Jansson tiltrådte som banksjef i Sparebanken Nord-Norge introduserte han seg som «nordlending med talefeil». En morsom vri som sjarmerte sitt publikum. Og likevel en tankevekker. Er det så nøye om han er nordlending?
Tromsø kunne ha trengt flere vakre moderne nybygg. Vil Hotell Sørsjeteen bli et slikt eksempel? Eller vil vi få et hotell som er stygt med stil?
Noen sa en gang at huseierne i sentrum egentlig er gribber som har arvet ei dør mot Storgata. Stemmer det, spør Herman Kristoffersen i sin spalte.
For at sentrum skal være et alternativ til Jekta, et avlastningssenter, om du vil, trengs det store investeringer.
Gruveindustrien i Norge er på fremmarsj i nord. Og det blir stadig tydeligere at norske myndigheter vil legge blindt til rette for en hensynsløs mineraljakt.
Å bo i sentrum er nærmest blitt en idealistisk bevegelse. Om å bevare bykjernen fra forfall. Minske transportbehov. Gjenreise en livsstil som holdt på å dø ut under eneboligtyranniets dager. Men kan det bli for mye av det gode
Et konkursbo ligger i nordøst og venter på de nye eierne som Stortinget vårt har bestemt at skal fusjonere med oss i Troms.
Tromsø er ikke en foregangsby for fotgjengere i sentrum. Enten det gjelder fortau eller belysning. I tillegg har Tromsø en ekstra utfordring: Antall fotgjengeroverganger i sentrum går drastisk ned om vinteren.
Det finnes to typer mennesker: De som kjøper julegaver på salg i januar og de som løper rundt i desember og kjøper de samme gavene til dobbel pris, mener spaltist Ronny Bratten.
Har strømmen gått i pengebingen nå i mørketiden, spør spaltist Herman Kristoffersen.
Noe vi alle sammen er avhengige av er at noen stiller seg til rådighet for lokaldemokratiet vårt og fyller listene til det kommende kommunevalget.
iTromsøs spaltist, Herman Kristoffersen, frykter inkassoselskapenes grådighet i denne sidelinjekommentaren.
Julens historiske opphav er omdiskutert, men det virker klart at denne hedenske høytiden ble kapret av kristendommen et sted på 300-tallet.
De meningssterke aktørene i næringen bør besinne seg en smule, og heller satse på omstilling til en renere produksjon, skriver Herman Kristoffersen i sin spalte.
Hvorfor kan ikke Tromsø styres slik som 99 prosent av alle kommuner her i landet blir styrt, spør spaltist Herman Kristoffersen.
I løpet av dagen i dag har nettavisene vært dekket av oppslag om folk som nærmest har stormet butikkene, og har tatt seg fri for å bruke dagen på shopping. Snakk om en bekmørk fredag.
Julen kommer snart. Det vet nok Frps førstekandidat også når han slenger ut garantiene sine om å stoppe bompengene til folket her i byen.
Turisme er blitt en hovednæring i Tromsø, og heldigvis fremstår byen fortsatt som et samfunn fremfor et rent turiststed, til tross for stadig flere guide- og suvenirbutikker.
Vi må nok belage oss på en enda lengre mørketid i politikken, skriver Herman Kristoffersen i sin spalte.
Som nordlending er jeg geografisk predisponert for bannskap, og jeg anser usømmelig språkbruk som en del av min identitet.
Ingen kan fortsette som før.
Om denne nyvalgte ordføreren har en visjon eller en tanke om hva han har tenkt å gjøre med byen vår, er han på rett plass, skriver Herman Kristoffersen.
Trine Skei Grande, kulturministeren, gir egentlig blaffen i Nord-Norge. Hun bryr seg rett og slett ikke om hva vi holder på med her oppe, men det er ikke det verste. Det er at hun ikke er alene om det heller, skriver spaltist Herman Kristoffersen.
En kan si hva en vil om Knut Arild Hareide, men modig er han, mener vår spaltist Herman Kristoffersen.
Alle vet at det er en sterk sammenheng mellom humor og tabuer, men likevel blir mange ukomfortable når man vitser med det mest unektelige av alle selvfølgeligheter. La oss snakke om fortvilelsens munterhet.
Prostneset Terminal har vært i bruk noen måneder, og har fått gjennomgå med god grunn, skriver Ron Røstad.
Det siste Tromsø trenger nå er en gallionsfigur som ikke tar tak i de vanskelige sakene, men bare skal være populær.
La det være klart. At reiselivet i byen blomstrer er et stort gode, skriver Herman Kristoffersen.
Nå har vi alle blitt svensker. Herman Kristoffersen har sett på valget i Sverige og gjort seg noen tanker om utfallet.
Misbruk av makt var det som i sin tid felte Trond Giske, men hvor lenge skal denne utfrysinga vare?
Kommentatorer i lokale presseorganer er blitt kongens beste forsvarere i saken om tvang i Finnmark, skriver Herman Kristoffersen.
Den tidligere ordføreren minner folket om at politikerne våre er folkevalgte.
Etter å ha besøkt Harstad flere ganger, nå sist noen dager under Festspillene i Nord-Norge, spør jeg om byene kan lære noe av hverandre?
Ha, ha, nå gjør de det kanskje igjen.
I 800 år har passasjerer ankommet Tromsø via Prostneset. Og endelig har fasilitetene kommet på plass.
Vi skal aldri bli som dem. Aldri skal dette antisosiale ebolaviruset finne veien til oss, skriver Herman Kristoffersen.
Men akkurat i dag er jeg bare helt vanvittig lei.
Vi som er her tilhører den gjengen som vet at vi skal ha drittvær og sludd også i juni, skriver Herman Kristoffersen.
Hver gang jeg går forbi Kystens Hus (eller de få gangene jeg går inn) tenker jeg: Hva skjedde?
Åtte dager i mai kan en rive så hardt en vil i butikkdører uten suksess. Dette er måneden da KrF har fått fullt gjennomslag for politikken sin.
Er det noen som har stukket hodene sammen og avtalt dette spillet som flygerforbundet egentlig ser ut til å ha hatt regien på frem til nå?
Vi mangler verken kokebøker, matinspirasjon, matplaner eller mat i Norge. Vi mangler koking, skriver spaltist Marit Rein.
En hund i byen er omtrent like nyttig som et askebeger på en moped.
Tromsø sentrum er en arena for kampen mellom det stygge og vakre, mellom Nordens Paris og Tjyvholl, mellom næringer som gir noe til byen og de som gjør Tromsø til et mindre attraktivt sted å bo i og besøke.
Finnmark er ikke bare et sted i Norge. Det er noe mer enn det. Finnmarkinger er nemlig noe for seg selv, skriver Herman Kristoffersen.
En søring krysser sitt spor.
Stormaktene fornekter seg ikke. De driter i alt som har med Syrias folk å gjøre, skriver vår faste spaltist.
Jo da, ordførerkandidat Kristin Røymo taper ganske sikkert kommunevalget om et drøyt år, men er det bare hennes ansvar at det har gått slik?
Ron Røstad har bearbeidet en rar opplevelse.