Det innføres ikke piggdekkavgift i Tromsø – i denne omgang. Ap, SV og MDG går dermed på sitt første nederlag i denne valgperioden.
Drar fram gammel og uskyldig videospøk i egen fratredelsestale.
Bent Høie sleiver med ordbruken når han uttrykker «forståelse for at folket i nord er bekymret».
Vær forsiktig med hva du ønsker deg, heter det i et gammelt visdomsord. Med kommunens nye forslag om å doble drivstoffavgiften, er det en del bompengemotstandere som snart vil møte seg selv i døra.
Med nedleggelsen av Troms Idrettskrets ender, som sagt, 100 års idrettshistorie – og med Bjørklunds avgang forsvinner en hel del til, skriver Stig Jakobsen.
Luftkvaliteten i Tromsø er ikke god nok. Én av årsakene er den høye andelen av bilister på piggdekk. Flere passive tiltak har vært forsøkt for å få ned piggdekkandelen, uten å gi resultater. Derfor er det på tide å teste ut en moderat piggdekkavgift.
Politisk redaktør Martin Lægland ønsker Tromsø en god Pride.
Trond Giske prøver nå å skrive om historien om hvorfor han mistet sin makt og sine posisjoner i politikken. Det bør han verken få lov eller hjelp til.
Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) i Troms reiser på langt flere – og dyrere – utenlandsreiser enn sine kolleger blant politiske ledere i de nordnorske fylkeskommunene. Dette viser en gjennomgang iTromsø har gjort.
Det er ikke ofte at konferansen Svarte Natta får oppmerksomhet blant andre enn dem som driver med journalistikk. Denne fredagen har de imidlertid invitert Trond Giske, og som med alt som har med den mannen å gjøre, ble det også her kontroverser.
Det har skjedd på ny. En komiker har vært så hårreisende i sine kommentarer at noen føler seg krenket. Fy og skam! Her må NRK forte seg å be om unnskyldning, fjerne ham fra lufta eller det som verre er. Noen bør gå.
Bjørn Eidsvåg blir ikke hørt. Bjørn Eidsvåg blir ikke sett. Musikken hans ignoreres av statskanalen. Stakkars, stakkars Bjørn Eidsvåg.
Sparebanken Nord-Norge later til å ha drukket for mye champagne med transmak.
Det er ikke vanlig kost å se og høre lokalpolitikere være så kritisk til eget partis sentralmakt, og i særdeleshet når de sitter på statsministeren.
«Gule vester og brennende bildekk – franske tilstander! – vil bli konsekvensen om Arbeiderpartiet og MDG får styre klimapolitikken».
Vi har en underlig politisk situasjon i landet. Ei knapp ute etter kommunestyre- og fylkestingsvalget er det intern krangel i regjeringen som preger nyhetene, og det hele fremstår både uverdig og useriøst.
Venstre sliter i motvind. Det er ikke Venstres skyld. Det er alle andres skyld. Ikke minst de dumme velgerne som ikke vet bedre enn å ikke stemme Venstre.
I Tromsø har partiet Rødt nå etter valget brutt samarbeidet med sine tidligere kumpaner i Arbeiderpartiet og SV. Etter fire år i posisjon har de fått merke lokal «regjeringsslitasje», der de gikk ned fra 14,4 prosent i 2015, til kun 5,2 prosent, en brutal nedgang på over 60 prosent.
Det er ingen enkelttema som har preget åres valgkamp mer enn bompenger. Ikke bare har det splittet og fragmentert etablerte, politiske partier i flere av landets største byer. Det har også skapt ei regjeringskrise midt i et kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Opp fra Tromsø Arbeiderpartis ruiner stiger nå SV.
Et udemokratisk overformynderi som ikke hører hjemme i Norge i 2019.
Husker dere høsten da politiet mente det var rett å bruke masse tid og ressurser på å beslaglegge lovlige klistremerker fra politiske ungdomsorganisasjoner?
Hvem blir ordfører i Tromsø etter høstens valg? Svaret er ikke nødvendigvis så enkelt som man kanskje skulle tro, skriver Stig Jakobsen.
Jeg elsker lukten av bompengeforlik om morgenen. Det lukter… sniff sniff sniff … lokalvalg med lokale saker i monitor.
Det er bare litt lett å glemme det av i forbifarten, det er jo så mye annet å tenke på.
Det går alltid et tog – bare ikke til Tromsø. Nå undrer et økende antall nordmenn på hvorfor.
Det var kun passende, i en slags ironisk rettferdighet, at Tromsøbadet ble rammet av lekkasje før åpning.
Det finnes ikke én nordnorsk virkelighet, skriver politisk redaktør Martin Lægland.
Ønsket om å komme langt, uansett hva det måtte være, handler om hardt arbeid. Selv den mest uglesette bransjen på jord – reality-bransjen – krever en unormalt stor dedikasjon og hunger for å nå fram.
Når det kommer til nettshopping ser det ut til å appellere til menn i større grad enn ordinær shopping. I alle fall ifølge vår redaktør.
Det sikreste tegnet på at man nærmer seg valg er at politikerne – som ved et trylleslag – fremstår med entusiasmen til reiseledere på Gran Canaria. Samme hvor tåpelig forslaget måtte være, stiller de gladelig opp.
Eller i spagat mellom ledelse og grasrot? Hva Tromsø Arbeiderparti mener om ei superviktig og tung næring er uansett ikke lett å forstå. Og nå er det snart valg.
Der Bompengepartiet skor seg på misnøyen i Bergen og Stavanger, er det Senterpartiet som sanker de frafalne velgerne i nord. Hvorfor er mønsteret så annerledes her?
Men den kollektive, moralske panikken kan gjerne skrus ned noen hakk.
Jippi, jeg har fått skattepengene. Eller, vent nå litt.
Sandnessundbrua må først og fremst selvmordssikres. Dernest kan man be folk senke skuldrene og puste med magen.
De siste ukene har Høyre nasjonalt drevet en retorisk kampanje hvor de slår fast at lokale skoleeiere må skjerpe seg.
Norsk overvåking er en demokratisk skandale, ifølge ham som sannsynligvis kan faget aller best.
Festivalsommeren står for døra, og scenene flommer over av artister fra fordums tid. Selvsagt er det noen nye fjes også – gjerne jenter uten etternavn, som Aurora, Sigrid, Dagny og Astrid S – men i all hovedsak er headlinerne artister som hadde sin storhetstid for flere tiår siden.
Å trekke seg i protest mot en politikk man selv har stemt for er ynkelig.
Kina er et bestialsk diktatur, en høyteknologisk og brutal politistat der alt av opposisjonelle tanker og bevegelser blir knust med jernhånd av myndighetene.
Énsakspartiene lenge leve.
6 snakkiser etter EU-valget, for deg som bare er litt interessert.
Reell politisk uenighet blir idiotforklart med at det kun er «hvite middelaldrende menn» og «matpakkebilister» som er misfornøyd.
Oppdrettsnæringa stålsetter seg for den mørkeste epoken på nesten 30 år. Dødsalgen er nemlig tilbake igjen.
I dag ankommer prinsesse Märtha Louise Tromsø. Hun skal være hjertelig velkommen til byen, i likhet med alle andre som besøker oss.
Det er med stor letthet jeg kan meddele at jeg aldri mer trenger å jobbe. Nå har nemlig gutten blitt konfirmert.
Salg av selkjøtt er fortsatt et av de sikreste vårtegn i Tromsø by.
Å klistre politiske motstandere til nazismen, såkalt «hitling», er noe av det mest nedrige man gjør.
Kom gjerne hit til oss, men fisken må dere la være igjen når dere drar.
Vi har lagt bak oss en trafikkmessig tung vinter. Ikke glem den. Snøen kommer tidsnok igjen.
Er dette løsningen på våren og sommerens største plage – bråkete motorsykler? Greit nok at jeg misliker mygg, bilkøer, sommerhits og plenklipping, men jeg er i realiteten ikke noen gretten, gammel gubbe. Støyproblemet vi utsettes for på denne tiden av året bør imidlertid tas opp i FN eller menneskerettighetsdomstolen i Haag.
Jeg skammer meg ikke over å ta fly. Fordi alternativene er latterlig fraværende.
Det er ikke så helt enkelt å få seg jobb i Norge når man heter Mohammad, Hussein eller Fatima.
Like sikkert som dekkskift, temperaturfall ned mot nullpunktet og rengjøring av nedstøvede gater i sentrum, er overgangen fra april til mai synonymt med russens inntog i bybildet.
iTromsøs reportasjeserie «De glemte barna» har vekket berettiget oppsikt, harme og frustrasjon.
Bjørn Gunnar Jørgensen og Kristoffer Kanestrøm fra Frp har lett med lupe etter steder å kutte – og fant en gren de selv satt på.
At dette foregår i vår egen bakgård er ikke akseptabelt.
Aprilsnarr-tradisjonen har blitt kjedeligere og kjedeligere med årene, og mandag var det kun to nettsaker som pirret min interesse.
Det er mulig de ikke ivaretar samfunnsoppdraget, men uten magasinene blir verden uhorvelig mye kjedeligere.
Ikke gi opp. Det kan gå bra. Du kan få hjelp. Det kan ordne seg.
En restaurantkjede får ikke skjenke alkohol i et kjøpesenter. Næringsfiendtlig eller edruskapspolitisk nødvendighet? Dét er spørsmålet.
Det er bare ikke alle blant oss som har fortjent merkelappen.
Navneskiftet NSB har valgt er så hamrende teit at det alene vil holde liv i revy- og standup-scener over det ganske land i mange år fremover.
Sjeldent har vel uttrykket «samling i bånn» vært mer treffende, som når Venstre denne helga samles til landsmøte på Hell i Stjørdal. Partiet har nå vært nede på ett-tallet på målinger, og er i en høyst reell krise.
Nå får vi reddet flere liv. Det er bra på alle måter, symbolsk som konkret.
Vi er inne i den store «logistikkhelveteuka», eller vinterferie, som det kalles på fagspråket.
«Skal man ikke ha lov til å møtes med hyggelige venner uten at avisene skriver om det?», spør noen seg. Selvsagt kan man det. Men i enkelte tilfeller er det på sin plass å la folk få innsyn i hvilke forbindelser det er mellom dem i makteliten.
Nedleggelsen av Ikea er ikke bare stenging av et varehus, det er skrinlegging av en drøm. Men kanskje like greit, når alt kommer til alt, skriver Stig Jakobsen i sin kommentar.
At noe ikke er juridisk straffbart, gjør det ikke automatisk til noe edelt. Noen ganger brenner man broer.
Det er vanskelig å argumentere for miljøet mot næringsinteresser. Det har det alltid vært. Takk og lov er det noen som likevel har valgt å ta kampen. Takk og lov er det fortsatt noen som gjør det.
Hvor bør grensen gå for utenlandske investeringer i vårt nærområde? Er det greit at Fjellheisen havner på utenlandske hender? Hva med fiskekvoter og nordnorsk kraft? Og er det OK så lenge midlene kommer fra land med god vandelsattest når det gjelder menneskerettigheter?
Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen.
TV2 prøver å skremme kundene sine, når de selv ikke leverer varene folk betaler for. Det må de slutte med. I stedet burde de si unnskyld.
Døden er nådeløs. Men vi må forholde oss til den.
Venstre var Norges første parti. Ifølge den nyeste meningsmålingen til TV2 har de første nå blitt de siste.
I dag markeres samenes nasjonaldag. Utrolig nok skaper dette fortsatt harme hos enkelte.
− Hvis det sto galt til i Høyre, er dette verre i Arbeiderpartiet.
Er det naturlig av Tromsø å markedsføre seg til en hovedstadstittel?
Hvis vi sier noe mange ganger nok, begynner vi også å tro på det.
Jeg har imidlertid vanskelig for å se for meg at Kvaal eller Bråthen plutselig ønsker å velte alle trafikale prosjekter for kommunen i årtier fremover, skriver Stig Jakobsen i sin kommentar.
«De får betalt for noe de med viten og vilje har takket ja til å gjøre uansett».
Dette er tre ord som beskriver de siste uttalelsene fra stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen.
Tromsø har blitt voksen. I dag ser vi muligheter vi absolutt ikke evnet å se for 20 år siden – muligheter som gjør byen både morsommere og mer velbeslått.
Tromsø Høyre går nå inn i et valgår, der velgerne vet at de maks stiller med et tredjevalg som ordførerkandidat. Det er, mildt sagt, ikke ideelt.
Kan dette virkelig være så vanskelig, Tromsø kommune? La ungene få fotballhall i julegave, skriver Stig Jakobsen.
Man skal ikke legge seg opp i andres barneoppdragelse. Iallfall så lenge det ikke er fare for helsen til barna det gjelder.
Det har vært en sann lidelse, denne uutholdelige og magre ventetiden siden halloween.
Jens Johan Hjort har for andre gang stilt Tromsø Høyre i den dypeste forlegenhet.
Saken mot Svein Ludvigsen er fryktelig på alle måter. Men det er ikke bare den tiltalte som går gjennom en tøff tid nå.
«Klima er et satsingsområde for regjeringen», står det å lese på statsbudsjettet.no. Bare så synd ingen vil snakke om det når de legger frem statsbudsjettet.
Det er mange grunner til at Narvik lykkes så mye bedre med sin VM-søknad enn Tromsø gjorde da vi ville arrangere OL. Samtidig er det én god grunn til at jubelen burde dempes litt.
Kjendiser, gratis skolemat, parlamentarisme og ny ungdomsskole. Arbeiderpartiet tar mange friske grep før valget.
At Jens Johan fortsatt engasjerer, er i alle fall klart. Hvorvidt det bidrar til å samle høyresiden er derimot ytterst tvilsomt, skriver Stig Jakobsen i sin leder.
Dette har glidd over i parodien for lenge siden. Nå må Erna Solberg snakke så folk skjønner hva hun mener. Hvis hun mener noe, da.
Det har vært nok rot rundt politisk styringsmodell i kommunen, om vi ikke skal få ennå et overraskende skifte etter valget, skriver politisk redaktør Martin Lægland.