Historisk bra om Musikk-Tromsø

Noen måtte ta den tunge jobben. Robert Dyrnes har gjort den, og det har gitt et helt suverent resultat.

6

kultur

Bok: «Tromsø brenn! Rock-, pop- og visediskografi 1963-2016»
Forlag: Backbeat Bok (ISBN978-82-999782-1-7)

Et årelangt prosjekt er endelig bragt i havn av Robert Dyrnes, der ideen om å samle sammen en oversikt over alle plateutgivelser med tromsøbaserte artister mellom to permer har materialisert seg i ei lekker bok i A4-format. Dyrnes har tidligere gjort det samme med byen electronica-scene, den som i grunnen er mest kjent utenfor nærområdet, og stoffet derfra er således utelatt her.

Han har også holdt seg til rock-, pop- og visesegmentet, for ikke å drukne helt i arbeid, og det er i så måte muligens en og annen jazzmusiker som finner boken mangelfull. Dem om det, de kan jo bare lage sin egen bok (som er sagt med kjærlighet i stemmen, blunkesmilefjes og blomster rundt snakkeboblene).

Det er først og fremst en beundringsverdig jobb Dyrnes har tatt på seg. Han har bladd gjennom hundrevis av platesamlinger og trålet platemesser etter stoff, og han har ringt rundt, snakket med folk, bladd seg gjennom aviser og fanziner og spadd og gravet rundt og under hver minste stein på sin vei mot resultatet.

LES OGSÅ: Kommentar: Takk for at du gidder, Robert

Jeg kan ikke få sagt høyt og tydelig nok hvor beundringsverdig og viktig jeg synes dette er. For dette er viktig. Alt slikt materiale forvitrer, kunnskapen dør ut med de folkene som spilte, minnene kornes til og materiale havner til slutt i den fæle boka Glemmeboka.

Stoffmaterialet i tekstene er helt tilbake fra 1958 (utgivelser fra 1963) og frem til 1. juni i år, med rubb og stubb av sjutommere, titommere, tolvtommere, LP-er, CD-er og elektroniske utgivelser. Min første innskytelse var at dette kunne da umulig være så forbanna mye, men det er med skam i blikket jeg må meddele at tanken var både stupid og naiv.

Og det er ikke en lite ambisiøst det han har gitt seg ut på. For det er ikke bare en oppramsende bok med tørre fakta, platenumre, titler og bandmedlemmer han har nedtegnet. Alle låter på alle utgivelsene er også tatt med.

Dyrnes har således skrevet små anekdoter under de fleste minibiografiene, med opplysninger om hvor de forskjellige navnene ellers har opptrådt, både på plate og på konserter. Slikt blir det selvsagt bråk av, og derfor er det sikkert allerede en haug med folk som har slått opp og ikke funnet seg selv (jo da, alle ser etter seg selv om de vet at de skal være der, vi er ikke bedre eller mindre selvopptatt, vi mennesker), men det er jo derfor boka etter hvert skal gis ut i flere utgaver. Så ikke sutr! Gi heller beskjed på en hyggelig måte, og Robert tar deg garantert inn i varmen ved neste korsvei.

I tillegg har han samlet inn materiale og oversikt over alle som spilte under arrangementet «Tromsølåt», i alt 16 konserter i tidsrommet 1976-1986, med datoer og line-ups på hvert enkelt navn. Arkeologer og historikere på UNN bør bli skamfulle av komplekser når de ser hva én person egenhendig har skrotet sammen på fritida, noe en mann bak Buktafestivalen, drift av platebutikk og andre snurrepiperier neppe har for mye av.

LES OGSÅ: Iskald thriller i Tromsø og ved Vestisen

Som en ekstra bonus har han fått tillatelse til å trykke hele det omfattende heftet «Tromsø Rock 58-75» bakerst i boka, til stor glede for nye lesere, som det heter. Her på huset er det selvsagt ekstra stas, da heftet ble satt sammen av våre egne stamfedreTruls Meland og Arne Blix, med nydelige Bladet Tromsø-fonter på coveret.

Stamtreet (som fulgte med heftet, ble for stort for å trykke, og det kommer snart opp innrammet på veggen i våre nye redaksjonslokaler). Som om ikke dét var nok har også førsteopplaget av boka en sjutommer av de lokale punkrocklegendene (nå er jeg raus) Søt Hævn bak i permen. Måtte i så måte sjekke at denne var blitt med i oversikten under Søt Hævn. Det var den. Selvsagt var den dét.

Det hadde sikkert vært mye enklere å samle dette sammen og hatt det under en slags Wikipedia-aktig nettutgave, der materialet kunne blitt korrigert og perfeksjonert i en kontinuerlig, dynamisk endring, men det hadde jo blitt så ufattelig mye kjedeligere, akkurat som at fysiske plater med musikk er mye artigere enn elektroniske lydfiler.

Fant jeg så noen feil? Ja, men det er småplukk. Sjekket vilkårlig opp på de bandene jeg selv har mest kjennskap til og har jobbet tettest med, og der var det små nerderier å tilføye.

Yngvar Mehus var den første trommisen i Thee Mono Sapiens, før broren tok over stikkene, Gisle Mathisen spilte også gitar i Diddy Wah Diddy. Morten Høyning spilte trommer i The Considerate Lovers osv. Men ikke på plate, noen av dem, og derfor blir dette bare tullete å kalle «feil», men heller kameratslige innspill oss nerder imellom.

Oppfordrer uansett alle til å spille inn slikt til forfatteren for kommende opplag.

Dette har blitt en helt fabelaktig bok, der man må sette seg ned og bruke timer på å saumfare innholdet, og byen skal prise seg lykkelig for at noen har orket å gjøre denne jobben. Slikt burde vært gjort i alle byer i landet. Det ville vært en fornuftig bruk av skattepenger. En strøken sekser av et produkt, dette. Både form- og innholdsmessig.

PS: Oversikten av Kirsti Sparboe-utgivelser (over åtte tettskrevne sider) er noe av det villeste jeg har sett, på en bra måte. Her fant jeg for øvrig ingen feil.