Opera med dramatikk på flere plan

Aktuell og god «Tosca»

Puccinis «Tosca» er blant de mest dramatiske i operalitteraturen. Og ekstra dramatikk oppsto med denne forestillinga.

MAKT: Politisjef Scarpia (Kosma Ranuer) og hans polititropper som også inkluderer «barnesoldater» fra guttekoret Ishavsguttene i den strålende korsatsen som avslutter første akt.  Foto: Helge Matland

5

Puccinis «Tosca»

Tromsøpremière, Kulturhuset, Hovedscenen, 24.10.2018

  • Giacomo Puccini
  • Ingrid Forthun

Opera

Libretto: Luigi Illica og Giuseppe Giacosa

  • Solister: Nina Gravrok (Tosca), Angela Rotondo (Tosca), Christian Juslin (Cavaradossi), Kosma Ranuer (Scarpia), Kristian Krokslett (Spoletta), Jørgen Backer (Sacrestano).
  • Kor: Vokal Nord, Kilden Vokalensemble, Vocal Art og Ishavsguttene
  • Dirigent: Peter Szilvay
  • Scenografi: Dagny Drage Kleiva
  • Kostymer: Anette Werenskiold
kultur

Hva gjør man når sangeren i tittelrollen mister stemma? Ja, har man gode kontakter, så kan man for eksempel ringe til Sverige og på kort varsel få fatt i en stjernesanger fra Kungliga Operan.

Angela Rotondo gjorde rollen som Floria Tosca fra januar til mai på Kungliga Operan i Stockholm, og hadde dermed rollen ferskt inne. Så hun takka ja til forespørselen og tok seg av den sanglige delen av rollen mens Nina Gravrok med sine stemmeproblemer gjorde den sceniske delen av den mens hun mima til det vokale og skapte en illusjon av at det var hun som også sang.

I begynnelsen var denne «rollefordelinga» litt problematisk. I alle fall ble jeg hekta litt opp i at det sto en sanger i et hjørne av scenen og sang mens en annen lot som om det var henne.

Men etter hvert gikk det greit. De to utgavene av Floria Tosca smelta sammen til én, og jeg kunne glede meg over Angela Rotondos strålende sang og Nina Gravroks gode sceniske prestasjoner. Jeg lot meg rive med i den doble illusjonen og fikk en operaopplevelse jeg lenge vil huske.

Det er ikke ofte noe tilsvarende skjer innen operakunsten. Jeg snakka i en pause med sangeren Guri Oddan som har en internasjonal operakarriere bak seg, og hun hadde opplevd dette bare en gang tidligere på ei forestilling i Frankrike.

Mer dramatikk

Denne oppsetninga av «Tosca» er et samarbeid mellom Kilden Opera i Kristiansand, Opera Rogaland og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Den felles ledelse av prosjektet bestemte seg for å sette historien som fortelles inn i vår tid, mens Puccini la den til år 1800 og den politiske situasjonen som da var i Italia.

Men temaene som tas opp i denne historien er dessverre ikke begrensa til situasjonen i Italia for mer enn 200 år siden.

Hva er et menneskeliv verdt i møte med makt, ære, begjær og hevn? Det ukrenkelige menneskets plass i en verden av forfølgelse, tortur og maktmisbruk, tematiseres i Puccinis evig aktuelle drama. Slik jeg ser det forsterkes aktualiteten gjennom de vellykka grep som er tatt i denne oppsetninga.

Musikalske muskler

NOSO med sitt symfoniorkester under ledelse av Peter Szilvay, og kanskje med noen instruksjoner fra regissør Ingrid Fortun, gjør det meste riktig for å være med og skape den dramatikken som ligger librettoen og Puccinis musikk. Det er velspilt, dynamisk og som et operaorkester skal være: I harmoni med de vokale innslagene og operaens skiftende stemninger.

Med denne oppsetninga av «Tosca» har NOSO, samarbeidspartnerne og de utøvende kunstnerne gitt meg en operaopplevelse som har engasjert meg mer enn opera vanligvis gjør.