Det eneste kriteriet for nominasjon, er at teksten må ha ganske klare referanser til sommer og sol, eller at låten var en sommerhit av typen det var umulig å gå glipp av – selv om man isolerte seg i en ubåt på en annen planet
De virkelig modige hardhausene kan sjekke ut spillelista HER. Jeg vil allikevel advare mot sterke toner, og anbefaler et promillenivå som tilsier totalt hukommelsestap dagen derpå.
10. «Summer of ’69» av Bryan Adams
Nostalgi har aldri vært synonymt med kvalitet, og denne utilslørte hyllesten av midtlivskrisen er selve symbolet på tannløs «Pappa-rock». Bryan Adams har alltid fremstått som den kanadiske mopedutgaven av Springsteen, og sannheten er at fyren har krystet ut verre musikalsk brunsaus enn «Summer of ’69».Allikevel må det være lov å ta i betraktning hvor utrolig
lei
man er av låter som denne, som dukker opp på alle radiostasjonenes spillelister hver gang ugresset begynner å spire i hagen. Jeg venter fortsatt på denne mannlige utgaven av Bonnie Tyler sin oppfølger, døpt «Summer of ’59», der Bryan synger om hvordan han lærte å knytte skolissene, og om første gangen han tisset på et strømgjerde.
9. «God Sommer» av Freddy KalasFra 2016! Norges nye EDM-yndling har allerede gjort mesterstykket å slå seg inn på lista med denne «låten». Freddy får Kygo til å fremstå som den nye Edvard Grieg, og drammenserens slektsmessige bånd til Broiler er ikke en god nok forklaring på dette fjolleriet.Og så var det teksten, da: «Sola hviler vakkert over Kragerø – Jeg hører kassegitarer – I sommer land da seiler jeg min egen sjø – Så lenge sommeren varer – Under sommerhimmel sitter gutta og jeg – Forbi passerer damer i bikini – Den fineste av alle kaster blikket på meg – Så vakker at det hele ble for pinlig». LOLZ.
8. «Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polkadot Bikini» av Brian Hyland60-tallet var popmusikken gylne tiår, og da er det nokså kjipt at denne novelty-kvisa forblir en av de mest kjente låtene fra dette fabelaktige tiåret for pop. Den stupide teksten kan delvis unnskyldes med at dette var en langt mer uskyldig tid, men den stereotypiske strandjazz-melodien er bare fæl.Låter som denne har vel så mye skyld i fremveksten av dansebandmusikken i Skandinavia, som countrysjangeren i sin helhet. Lill-Babs svenske, og Arne Bendiksens norske versjon er heller ikke mye å rope hip hop hurra for.
Ray Dorset, frontmann og låtskriver i det britiske bandet Mungo Jerry, har i ettertid innrømmet at denne låten – skrevet i løpet av en timinutters lunchpause – var ment som en slags spøk. Synd at spøken ikke var morsommere, og at resten av verden ikke forsto spøken før den var en landeplage herfra til Honolulu.Enhver låt som inspirerer reggae-(moro)klumpen Shaggy til å gjøre en coverversjon, har mye å svare for. A capella-gruppa Bjelleklang fra Lørenskog rippet selvfølgelig også opp i elendigheten, med sin revy-inspirerte tolkning «Hyttetur».
Originalen til Lars Lillo og kompani er og blir en vaskeekte norsk klassiker – uansett hvor ihjelspilt den er. Hvordan Ravi kunne være så ondskapsfull i sin iver etter å tukle med skaperverket til deLillos, må en kriminolog svare på. Tukling er faktisk en ganske mild beskrivelse av hva mannen, som slo igjennom med liksom-rap iblandet en slitsom fetisj for lydskrift i form av den redselsfulle «Utadæsjælåpplevelse», gjør her.At denne fyren en gang var medlem av Jaga Jazzist og det fabelaktige popbandet The Jessica Fletchers, er stadig like ulogisk. Sistnevnte Drammen-baserte gruppe skrev da også en rekke
gode
sommerlåter, og midt oppi all denne elendigheten er en aldri så liten anbefaling på sin plass: Sjekk i det minste ut deres underkjente mesterverk «You Spider» fra 2007.
5. «Boys – Summertime Love» av Sabrina«Syden»-låten over alle! Ledsaget av en video som fikk enhver kvisete pjokk til å måtte ta seg «en tur på toalettet», er dette en av tidenes mest kyniske, men også logiske, sommerhits. På et 80-tall der nakne skuldre fortsatt kunne oppfattes som erotisk, traff selvfølgelig italienske Norma Sabrina Salerno blink hos gutta, da hun slengte begge støtdemperne på bordet og knadde dem opp i kameralinsa. Grunnen til at enkelte unge kvinner på solferie velger å fremføre nettopp denne låten, er ikke lett å forstå. At det var Aylar Lie, og for eksempel ikke PJ Harvey som valgte å gi denne låten en renessanse etter millenniumsskiftet, er kanskje ikke like pussig.
Låten som gjorde Rudberg til Norges danseband-ener, og ubestridte konge av gyngende campingvogner. Å lage en parodi på 80-tallet er totalt unødvendig all den tid denne låten eksisterer. De mentale bildene av hockeysveiser og oppblåste, rosa dressjakker kommer rekende på ei illeluktende fjøl allerede ved første synth-akkord.Selve teksten er svulstigere enn en ostesufflé ballet inn i sukkerspinn, og hva Fanden er greia med det derre «Maria Maria»-opplegget midtveis? Her det bare å søke trøst på ekte Trøgstad-vis: I en flaske GHB og batteridrevne «hjelpemidler».
3. «Lemon Tree» av Fools GardenTil alle dere som hadde glemt denne, i ordets aller mest bokstavelige form, landeplagen: Unnskyld!Låten består av en rekke slike barnerim-melodilinjer som er helt peise umulig å få ut av knollen når de først har bygget reir der inne. Måten bandets tyske vokalist Peter Freudenthaler sutrer ut hver eneste tekstlinje som en sultestreikende og vonbroten Knut-Arild Hareide, er direkte fortærende. Man får lyst til å ta fyren i skjortekragen, riste hardt og vræle «Slutt å bæs!». Dobbeltfysj og trippelæsj!
Kroneksempelet på at en amatørmessig produksjon sjelden står i veien for topplassering på hitlistene. Kompet låter som noe en emosjonelt avstumpet ukrainsk tenåring kokte i hop i kjelleren på 80-tallet, og miksen av kvinner som synger surt med overlegg og to gamle tullebukker som spretter fram i refrengene, er i beste fall bisarr.Få somre har blitt skånet for en av disse «danse-farsottene» med motiv og oppskrift for å begeistre alle mennesker med laber kritisk sans og enorm appetitt for musikalsk pølsefarse. «Se! Nå har selv gammel-onkel kasta fra seg crocsene, og hiver seg med i dansen» – med koordinasjonsevner som forklarer hvorfor all ketchupen havner på «Two beer or not two beer»-skjorta, og ikke i kjeften.
1. Alle låtene til PostgirobyggetPå bunnen av lista «troner» selvfølgelig våre trofaste leverandører av fiskepudding i musikalsk form: Postgirobygget. Vi er nok flere som har emosjonelle arr etter fester på Videregående, der man ble terrorisert av musikken til disse kjønnsløse gladlaksene i såpass stor grad at man tryglet innehaveren av stereoanlegget å sette på D.D.E./Scatman John/whatever, i stedet for Postgirobygget.Aller verst er låten «En Solskinnsdag», der den utrolig gjennomført åndssvake teksten får en til å lengte etter sludd, holke, hagl og frostskader på kjønnsorganene.
Puh! Nå skal jeg gå og vaske ørene mine med litt Nick Cave, Joy Division og Darkthrone. Fortsatt god sommer!