– Du er premièreaktuell med komedien «Welcome to Norway». Hvordan er premièrenervene?
– Vi hadde faktisk premiere på en filmfestival i Gøteborg, hvor vi vant publikumsprisen. Så der fikk vi jo greit utbytte, og ikke minst en bekreftelse på at svenskene skjønner humoren vi prøver å få fram.
LES OGSÅ: «Ikke helt som andre superhelter»
– Gratulerer så mye! Hvordan er det å sitte og se sin egen film?
– Det er nervøse greier. Det er verst å vise den første gang. Det er snakk om store smerter. Nå venter premiere i Oslo, Trondheim og Hamar, hvor venner og kolleger kommer til å være i salen. Det er rene terroren.
– Da håper jeg for din egen del at du ikke har laget en 3–4 timers lang film da ...
– Nei. Jeg holder meg til en time og 30 minutter, så slipper jeg det der.
– Her i spalten spør vi ofte om hvilke favorittfilm man ønsker å lage en egen versjon av. Har du en kandidat her?
– Det må være engelske «Quadrophenia» om «modsen i England».
– Der er jo selveste The Who med blant annet Sting i hovedrollen!
LES OGSÅ: Topp 5: De beste musikkfilmene
– Ja! Men jeg ville laget den med handlingen rundt alle metallrockerne i Trondheim på 80-tallet.
– Da må vi jo ha et heftig soundtrack, slik The Who gjorde. Hvem skulle stått for det?
– Det måtte ha blitt Iron Maiden, TNT eller Stage Dolls.
– Hah! Og alle tre er jo aktive den dag i dag. Dette må du bare få til. Men vi må ha en skuespiller her. Hvem spiller?
– Det må kanskje bli Prepple.
– Han har stilt opp i noen humorsketsjer for NRK og er en kameravant fyr. Jeg utfordrer deg herved til å lage denne filmen!
– Det hadde vært kjempemorsomt. Nå er jeg veldig opptatt med premièrene på «Welcome to Norway», men til uken skal jeg pitche inn noen nye ideer til produsenter. Jeg får ta med meg den også.
– Herregud så kult! Men du lager stort sett komedier. Hva er din favorittfilm?
– Det må bli «Dr. Strangelove». Den er jeg veldig begeistret for og har nok latt meg inspirere mye av den når jeg lager film.
– En skikkelig klassiker med Peter Sellers, så det går ikke an å motsi deg der, men du lager jo ofte litt sort komedie, eller absurd om du vil. Hvis du fikk reise en avdød skuespiller fra graven og kunne fått ham opp på lerretet igjen. Hvem skulle det vært, og på bekostning av hvem?
– Det må være Phillip Seymore Hoffman. Jeg var veldig glad i ham, og han gikk bort altfor tidlig. Han var på mange måter sentral for meg sent på 90-tallet og begynnelsen av 2000. Jeg skulle gjerne sett mer av han.
– For å reise ham må vi gi noen tilbake til han «Gammel-Erik». Hvem sender vi i graven?
– Det må kanskje bli Matthew McConaughey.
– Hva!? Storsjarmøren som gjorde en så god rolle i «True Detective»?
– Han hadde liksom sin periode, så kom han tilbake slik John Travolta gjorde. Jeg kjøper det ikke. Han er overvurdert, og vi kunne klart oss fint uten han. Jeg mener rollen hannes i «Contact» er den som blir stående ...
– Endelig noen som har baller nok til å sende ned en med høy stjerne i Hollywood!