– Når folk en er glade i plutselig går bort overmannes man av dyp sorg. Dette er veldig trist. Et brutalt punktum, sier Olsen til iTromsø etter vennens bortgang.
De to har vært nær siden de jobbet fram boka «Det store popeventyret», biografien om The Pussycats.
Stas å være sammen med
– Som privatperson hadde Sverre en varm utstråling og var en utrolig raus og snill fyr. Han hadde også en god porsjon humor og kunne komme med morsomme kommentarer med både varme og snert. Han var en kar det var stas å være sammen med.
Men det var ikke bare en privatperson som gikk bort i helga. Det var også en rockestjerne. Kanskje til og med Norges første?
En rockestjerne
– Pussycats var jo et band som hadde alt og mer til. Skal du lage en liste over de største i norsk musikkhistorie så må Sverre og The Pussycats ligge i det øverste sjiktet. De var kongene av norsk pop.
Siden The Pussycats «oppsto» i 1964 satte de sitt preg på landets musikkliv.
– De var jo landets første popstjerner i moderne forstand. De var omgitt av hysteriske jenter, ville fester og skandaler, men uten bandets musikalske kvaliteter ville dette aldri skjedd.
Kronåret
Dette poenget understrekes av platene «Psst! Psst!» og «Mrr … Mrr …» som begge kom ut i 1966 og hylles fremdeles av både musikkfans og kritikere.
– 1966 var jo selveste kronåret, med to plateutgivelser. The Pussycats vant alle popularitetskåringer i ulike ukeblad og var etterspurt av alle, sier Olsen.
Og påvirkningen de har hatt på andre norske band og artister opp gjennom årene har vært uvurderlig.
Påvirket andre
– Rune Larsen brukte å si at «da Pussycats kom til Bergen var det som om Beatles kom». Åge Aleksandersen varmet opp for dem og Jahn Teigen var kjempefan og produserte da også ei av platene for The New Pussycats i 1972.
Og på scenen var Sverre Kjelsberg den fødte frontfigur.
– Sverre var sjelden vare, med en sjarm og karisma fra scenekanten som ingen andre hadde. Og et utrolig trøkk og energi.