Når helsebyråden i Tromsø, Kristoffer Kanestrøm (Frp), foreslår at eldre og pleietrengende skal betale ekstra for at hjemmetjenesten skal gjøre i stand mat til dem, lurer jeg på tre ting: Vet helsebyråden hvorfor man har eldreomsorg? Er helsebyråden klar over hvor viktig kosthold er for en sviktende helse? Er han for øvrig kjent med Tromsø kommunes visjon, Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø?
Les også: Vil ta betalt for matlaging
Det er ikke mye varmt over forslaget fra Kanestrøm, tvert imot gir det et kaldt gufs nedover ryggen, og signaliserer at man ser på de eldre som en brysom utgiftspost. Forslaget om å la de eldre betale for at hjemmetjenesten skal gjøre i stand maten vitner dessuten om en mangel på forståelse for hvor viktig mat er, ikke bare fra et kostholdståsted, men også når det gjelder trivsel og livskvalitet.
De fleste eldre bor hjemme. Med flere og flere eldre er det kommunenes ønske at man skal klare seg selv, så lenge som mulig. Kun de aller svakeste får plass på institusjon. Mange bor alene etter at ektefelle har falt fra. Man får en gradvis dårligere helse. Sykdom og medisinbruk gjør at mange sliter med matlysten, og orker kanskje ikke å gjøre i stand måltider på egen hånd. I en slik livssituasjon er det livsviktig at de får i seg tilstrekkelig næring. Mange eldre lever nøysomt, og det er grunn til å frykte at mange vil betakke seg for helsebyrådens «tilbud», og nedprioritere maten.
En av de store utfordringene i eldreomsorgen i dag er underernæring. Fire av ti eldre på institusjon lider av dette, og utfordringen med tanke på å forhindre at hjemmeboende eldre blir underernærte, er stor. Uten næring dør man. Det er brutalt enkelt. For å holde oss til kalde tall, som med all tydelighet er viktig for helsebyråden, så viser forskning at samfunnet kan spare 800 millioner kroner i året på å forebygge underernæring, framfor å behandle lidelsen når diagnosen er et faktum. Sagt enkelt: Det er mer lønnsomt å bruke litt penger på mat, enn å bruke mye penger på dyre medisiner.
Mat er medisin. Jeg regner med at helsepersonalet i Tromsø ikke tar ekstra betalt for å gi de eldre de medikamentene de er avhengig av (og håper for guds skyld at jeg ikke setter helsebyråden på en ny idé).
Å sette seg rundt et bord og dele et måltid er en av de mest grunnleggende ting vi mennesker gjør. I stedet for å utstyre hjemmetjenesten med stoppeklokke og betalingsterminal burde kommunen tvert imot gi dem mer tid og ressurser til å ta seg av mattilberedningen til de eldre. Sørge for at maten blir vel tilberedt. Sørge for at det er en hyggelig ramme rundt måltidet. Sørge for at man har tid til å sette seg ned og holde de eldre med selskap. «Prate skit!» Et måltid uten disse faktorene er ikke et måltid, da er det bare en tallerken med fôr.
Det dreier seg om livskvalitet, Kanestrøm. Det er lov å tenke seg om. Du finner inspirasjon i ditt eget partiprogram: Fremskrittspartiet ønsker en verdig eldreomsorg der den enkeltes behov blir ivaretatt (…) samtidig vil vi gi et langt bedre tilbud til dem som ønsker å bo hjemme lengst mulig.