Den 5.juli 1936 ble den da kalte "Balsfjordveien" fra Storsteinnes (Tromsdalen) via Ramfjorden og Lavangsdalen til Nordkjosbotn åpnet, og Tromsø hadde dermed fått veiforbindelse til omverdenen.  I likhet med dagens uenighet om veistrekningen gjennom Ramfjorden hadde det forut for denne åpningen vært strid i over et tiår om valg av trasee og hvordan veien skulle finansieres.

Etter datidens skikk ble veien gjennom Ramfjorden bygget "mellom husene" på østsiden av fjorden fordi det bodde mest folk på denne siden.  Bestemmende for dette valget var det også at det var planlagt og delvis igangsatt veibygging fra Fagernes over Breivikeidet til Ullsfjorden og Sjursnes i Sørfjorden.

Omkring 1970 ble veistrekningen gjennom Ramfjorden lagt om da veien gjennom Laukslett ble flyttet ovenfor begyggelsen, og den store veisvingen i Nordbotn ble lagt nærmere sjøen.  På strekningen mellom Fagernes og Sørbotn har det derimot ikke vært noen vesentlige endringer siden 1936.

Mangler

Ettersom trafikken økte kraftig utover på 1970-tallet, ble det klart at det måtte gjøres noe med strekningen Sørbotten-Fagernes pga sikkerhet og helsa til beboerne fordi mange hus lå mindre enn 10 m fra veien med avkjørsler direkte ut i veien.  I tillegg manglet det gang- og sykkelsti.

I desember 1988 varslet Statens Vegvesen (SVV) at de hadde begynt å planlegge en vei gjennom Ramfjorden.  I januar 1989 var det så et folkemøte i Ramfjorden i forbindelse med starten på arbeidet med den første kommunedelplanen.  I mars 1991 var så den første planen med tre traseealternativer på østsiden av fjorden ferdig fra SVV.  Planen ble sendt til kommunen der den ble liggende fordi kommunen måtte undersøke om veien ville påvirke vannreservoarene under Ramfjordmoen.

I 1992 fikk veien gjennom Ramfjorden betegnelsen E8, og i låpet av de neste årene arbeidet SVV med ulike planer for en ny E8.  Under arbeidet med disse planene ble SVV anmodet av Tromsø kommune i brev av 29.10.99 om å utrede et alternativ med E8 på vestsiden av fjorden.

Kostnad og underskudd

Men i brev av 24.11.99 til kommunen svarte utbyggingssjef Stein Johansen:  "De store investeringskostnadene og de høye samfunnsøkonomiske underskuddet forsvarer ikke en utbygging etter dette alternativet.  SVV vil derfor ikke anbefale en utbygging etter dette alternativet og vil varsle innsigelse mot dette alternativet."

I intervju med Per Eliassen i "Tromsø" 02.03.00 fulgte Johansen opp innholdet i brevet til kommunen:  "Basert på et såkalt samfunnsregnskap vil en tape 253 mlioner kroner ved å investere i vei fra Sørbotn til Hanslarsanes med bru over til Leirbakken.  ... Tilsvarende tall for vei oppe i lia på østsiden av fjorden, som er veisjefens anbefalte løsning, har har bedre lønnsomhet.  Samfunnsregnskapet opererer der med en minus på 30 millioner."

Den 26.04.00 vedtok så kommunestyet etter forslag SVV en kommunedelplan hvor E8 skulle legges på østsiden ovenfor dagens E8 fra Sørbotn til Fagernes.

På nyåret i 2002 hadde så SVV ferdig en plan for denne traseen, det søkalte "Fagernesalternativet".  Etter dette skulle E8 gå ovenfor bebyggelsen på østsiden av fjorden fra Sørbotn til Fagernes hvor E8 og riksvei 91 ville løpe sammen i et stort veikryss.  Dette alternativet ble vedtatt av kommunestyret i april 2002.  Men fordi denne løsningen ville dele bygda i to, var et stort flertall av ramfjordingene mot dette alternativet.

Østsiden

Disse protestene gjorde at formannsskapet den 14.10.02 fattet følgende vedtak, som senere ble vedtatt av kommunestyet:  "Vegsjefen bes fremlegge ny reguleringsplan for vei gjennom Ramfjorden etter Lauksletta-alternativet."  Dvs. nå skulle E8 legges ovenfor bebyggelsen på østsiden i en bue ovenfor Fagerneskrysset og bak bebyggelsen i Nordbotn til Lauksletta.

I begynnelsen av mars måned i 2003 var veisjef Torbjørn Naimak guide for Stortingets samferdselskomite i Ramfjorden.  Ifølge "Tromsø" 08.03.03 uttalte da komiteleder Petter Løvik:  "Jeg har registrert at noen ønsker at en vei på vestsiden blir utredet.  Men en løsning på vestsiden kan bli kostbar - både i tid og penger.  Veisjef Naimak fulte opp med å si at han ikke kunne love at vestsidealternativet kunne bli utredet."

Den 27.08.03 gjorde så kommunestyret et nytt vedtak på grunn av innsigelser fra miljøvernmyndighetene vedrørende Lauksletta-alternativet, der det ba veisjefen om å utarbeide en reguleringsplan for E8 etter østre alternativ over Ramfjordmoen.  Følgende tillegg ble også vedtatt:  "Kommunestyret har ingen merknader til om veisjefen ser på vestre alternativ, Polarporten og Lauksletta-alternativet."

Ny behandling

Så gikk det flere år, såvidt jeg vet, før kommunestyret igjen hadde E8 til behandling.  Først i kommunestyremøte 26.03.08 ble kommunddelplan for E8 Sørbotn-Laukslett, plan 240, lagt frem til behandling.  Nå hadde imidlertid Statens Vegvesen og vegsjefen, uvisst av hvilken grunn, skiftet mening når det gjaldt traseevalget i det de mente at det vestre alternativet var det beste med hensyn til samfunnsøkonomi og kostnader.

Rådmannens innstilling var derfor at det vestre alternativet skulle vedtas.  Dette skjedde også med et tverrpolitisk flertall på 28 stemmer mens et like tverrpolitisk mindretall på 15 stemmer gikk inn for å beholde det tidligere vedtatte østre alternativet.

Da lokalpolitikerne i ettertid er blitt anklaget for "vingling" i denne saken, skulle fremstillingen ovenfor vise at både Statens Vegvesen og befolkningen i Ramfjorden har hatt ulike meninger om traseevalget for E8.

Den videre historien til E8 skulle være kjent.  Fordi partiene H, Frp og V var overbevist om at et stort flertall av befolkningen i Ramfjorden ønsket veien på østsiden, gikk de til valg i 2011 med løfte om å føre veien tilbake til østsiden.  Dette ble også gjort etter at de tre partiene etter valget hadde fått flertall i kommunestyret.

Vestre alternativ

Da det var fremmet innsigelser fra miljøvernmyndighetene pga reintråkk, rødlistearter, fangstgroper og kvartæravsetninger fra siste istid ikke de ville tillate å bygge en vei gjennom dette området.  I stedet foreslo fylkesmannen at veien skulle bygges etter vestre alternativ med bro fra Hanslarsanes til Leirbakken.  Dette til tross for at fylkesmannen og SVV kjenner til at det foreligger en geologisk undersøkelse som slår fast at grunnforholdene på og rundt Leirbakken er heller tvilsomme for bro- og veibygging.

Årsaken til fylkesmannens innblanding i veisaken er at da miljøpolitikken og miljøforvaltningen ble et nytt politikkområde i regjeringstiden til Gro Harlem Brundtland, valgte hun å legge forvaltningen av miljøsakene inn under fylkesmannsembetet.

Ifølge en av Norges fremste statsvitere - Frank Aarebrot - har dette ført til at:  "Idealistiske og selvbevisste saksbehandlere hos fylkesmannen kan med største suffisanse omgjøre og overprøve enstemmige kommunestryre- og fylkestingsvedtak."

Siste behandling av saken om E8 vil nå finne sted i miljøverndepartementet, som er den eneste instans som kan overprøve fylkesmannens innsigelser.  Når dette skjer, er ikke godt å si, men kanskje vil det foreligge et vedtak før kommunevalget.

Tindtunnellen

I flere vedtak i kommunestyret om E8 har det vært henvisninger til en mulig veitunnel fra Ramfjordmoen til Tromsdalen.  Sist dette skjedde, var da kommunestyret 25.04.12 gjorde følgende vedtak:  "Kommunestyret ber Statens Vegvesen lage en overordnet og helhetlig utbyggingsplan for E8 i Tromsø kommune.  Plan skal inneholde kostnadsoverslag og prioriteringsliste for hver delutbygging, herunder også eventuell tunnelløsning i området Nordbotn-Tromsdalen."

Så vidt jeg har brakt i erfaring, har ikke vedtaket om en tunnel blitt fulgt opp av Statens Vegvesen.  Derimot har et privat selskap, Polarporten A/S, utarbeidet et planforslag og konsekvensutredning for en tunnel fra Tomasjord til Ramfjordmoen etter planprogram utarbeidet av Vegdirektoratet og med stadfesting av Miljøverndepartementet.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGG: Ingen brukbar E8 uten Tindtunnelen

Etter min mening bør det snarest mulig iverksettes en offentlig høringsrunde for planforslaget med konsekvensutredning for traseevalget.  Dermed vil man få vite om dette prosjektet er økonomisk gjennomførbart.  Videre vil man eventuelt også få opplysninger om en muilg tunnel kan avlaste fylkesveien gjennom Tromsdalen så mye at det ikke er behov for en firefelts vei her, slik Statens Vegvesen - ut fra sine måltall for biltrafikken - tidligere har lagt til grunn for sine planer.