- Stillhet. Slag. Sår som ikke gror. Smerte på innsiden, og ord som kan skade like mye som en knyttneve.

Maiken og Jasmin sto i desember fram med sin historie som ofre for mobbing gjennom flere år.

Nå velger de å stå frem med sin egen historie, for å bidra til at andre ikke må gjennomgå det samme.

Interesserte elever

Elevene på Slettaelva skole satt stille som mus og lyttet til den sterke fortellingen de to tidligere mobbeofrene hadde å komme med.

– Når et glass knuses, holder det ikke å si unnskyld til det. Det krever tid og pleie for å lime det sammen igjen, sier de to jentene, og demonstrerer med et knust glass.

– Selv om det er limt sammen igjen, holder det ikke vann. Arrene er der fortsatt, og det vil de alltid være.

Når det så åpnet seg for spørsmål, var det mye elevene lurte på, og det var helt tydelig at mobbing er et tema som engasjerer de unge.

- Hvordan skal man si ifra? Har dere blitt mobbet på internett? Synes dere det er vanskelig å prate om dette?

Viktig tiltak

Maiken og Jasmin ønsker å holde flere foredrag for yngre elever, for dem er det viktig å kunne bidra i forebyggingen mot mobbing - og å gi et ansikt til hva det vil si å bli mobbet.

Elevene på Slettaelva sitter igjen med et tydelig inntrykk av hvor viktig det er å ta vare på hverandre.

– Ingen skal måtte føle det så dårlig at dem ikke vil stå opp om morgenen. Man er nødt til å si ifra hvis man ser at det er noen som bli mobbet, sier Trym Harang Edorsen (10).

Inspektør på Slettaleva skole, Ann Sissel Westgård, mener fortellinger om mobbing mellom de unge selv er et sterkt virkemiddel.

– Skolen har en egne mobbeplaner og program, og jobber aktivt mot mobbing. Blant annet med trivselslederprogrammet (TL), der elevene selv skal initiere aktiviteter i friminuttene. Det viktigste i kampen mot mobbing er mye forebyggende arbeid, og en aktiv og involvert foreldregruppe, sier Westgård.