Helsevitenskapelig fakultet har flest klager av fakultetene på UiT — Norges arktiske universitet. Medisinstudentene utgjør om lag 500 av de registrerte studentene på fakultetet, men studiet skiller seg ut ved at studentene kun har en eksamen i året. Den blir bedømt som stått eller ikke bestått.
– Det legger nok styrkeprosenten noe høyere enn hos dem som får karakterer i enkeltemner, på andre fakultet, sier medisinstudent Børje Cronblad.
Risikerer ingenting
I kullet til Cronblad og medstudentene Ida Korsnes Ervik, Per Kristian Jensen og Nils Johansen, strøk 13 prosent av studentene første året på studiet. Andre året gikk strykeprosenten opp til 21. Alle de fire besto, men forstår godt at de som strøk velger å klage.
– På en eksamen med stått eller ikke bestått, er nok terskelen for å klage lavere enn hvis du får en karakter. Klager du på en C, risikerer du å gå ned til en D, dersom sensor ikke er enig i vurderingen, sier Cronblad.
Sammenligner man med juridisk fakultet, har helsevitenskapelig dobbelt så mange klager, men færre i forhold til antall studenter. Medisinstudentene tror ikke det er tilfeldig hvem som klager mest.
– De som kommer inn på studier som jus og medisin tilhører karaktereliten. De er vant til å være best i klassen, og da er det kanskje vanskeligere å akseptere det hvis man stryker eller får en dårlig karakter, sier Jensen.
Les også: - Det er lagt opp til at studentene klager.
Ekstra surt å stryke
Fordi medisinstudentene kun har en eksamen i året, er det også ekstra surt å styrke. Den tilsvarer 60 studiepoeng, som er du normalt får ved å ta seks eksamener i enkeltemner.
– Den ene eksamen vi har, er tverrfaglig, og det er vanskelig å svare like detaljert som på en eksamen i et enkeltemne. Derfor er det nok mange som føler at de burde ha stått, selv om besvarelsen ikke var helt ideell, sier Cronblad.
På Universitetet i Oslo er det vedtatt at medisinstudentene på sikt skal få bokstavkarakterer, men til tross for at det kanskje kunne gjort det lettere å bestå, er det ikke noe studentene i Tromsø ønsker seg.
– Nei, da må de i tilfelle gjøre noe med eksamensordningen. For når det kun er en eksamen, får man ikke vist alt man kan. Det er også vanskelig å sette en karakter på det kliniske, sier Ervik, som får støtte fra Cronblad.
– Legeyrket er også spesielt, for enten vet du hva som skal til for å holde folk i live, eller så vet du det ikke. Da spiller det liten rolle om du har 80 eller 100 prosent riktig på eksamen, sier han.
Disse klager
Ved UiT -Norges arktiske universitet, er det fram til 24.09.2013 registrert 473 klager på eksamenskarakteren, ifølge UiT. Disse fordeler seg slik:
Helsevitenskapelig fakultet: 179
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning: 95
Juridisk fakultet: 91
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: 60
Fakultet for naturvitenskap og teknologi: 48
