Venter på barn

Onsdag har dokumentarserien ”Ønskebarn” premiere på TVNorge. Serien følger fem par og en enslig gjennom adopsjonsprosessen.

Et av parene er fra Tromsø. Trude og Viktor Hansen adopterte sitt første barn Sebastian fra Sør-Korea i 2009, og nå står de i kø for sitt andre barn.

Disse møter du på TV til høsten

Over en tre år lang periode har de blitt fulgt av TV-selskapet, og flere hundre timer opptak er nå klippet ned til en seks episoder lang TV-serie.

– Vi har aldri ønsket å utlevere oss selv, men vi vil gjerne bidra til å spre informasjon om prosessen, sier Viktor Hansen til iTromsø

– Start tidlig!

I den sammenheng har Viktor en klar oppfordring å komme med til å til de som tenker at det ikke haster med å få barn.

– Mange venter altfor lenge med å finne ut om de kan få barn, sier han.

Han utdyper at det tar tid å finne ut om man er fruktbar, og det tar tid å forsøke med prøverør. Det kan fort bli for sent.

– Det er en aldersgrense på adopsjon også, forklarer han.

I Sør-Korea er aldersgrensen for å bli adoptivforelder 45 år, en aldersgrense begge nå har passert.

En psykisk påkjenning

Adopsjonsprosessen tar også lengre tid enn før.

Først må man godkjennes, både i Norge og i landet barnet skal hentes fra. Det kan ta lang tid i seg selv, og det er ikke uvanlig å måtte søke om ny godkjenning i ventetida, da godkjenningene utløper på dato etter to år.

– Fra vi fikk tildelt Sebastian til vi kunne hente ham tok det åtte uker, sier Trude Hansen.

Hun forklarer at denne ventetida nå er på to år i Sør-Korea, delvis på grunn av den biologiske mora har fått en lang angrefrist og at adopsjonsprosessen nå må gjennom rettssystemet.

I mellomtiden sitter adoptivforeldrene bare med et bilde og vissheten om at barnet som skal bli deres stadig blir større.

Ifølge paret er dette heller ikke unikt for Sør-Korea. For kinesiske barn er ventetida enda lengre.

– Du innstiller deg på to år, men så går det fort tre, fire eller flere år, sier Trude.

Viktor supplerer at det kan være vanskelig å forstå for dem som ikke har følt det på kroppen selv.

– Du lever i ei boble med oppturer og nedturer. Det kan være ei psykisk påkjenning, konstaterer han.

Trude bekrefter dette.

– Det går ofte ut over familieliv. Du glemmer alt annet, du glemmer å være en kjæreste, sier hun ettertenksomt.

Ikke sammen lenger

I løpet av serien vil det også komme fram at paret ikke lenger bor sammen, selv om de er gode venner.

De vil ikke si mye om hvordan dette påvirker adopsjonsprosessen, men Viktor påpeker at om Trude var gravid i niende måte da de gikk fra hverandre, ville jo barnet like fullt kommet til verden.

Hvordan historien ender, og om Sebastian endelig kan få en lillebror eller ei lillesøster, vil paret overlate til serien å fortelle.

– Ta fram kleenex, og følg med, oppfordrer Trude avslutningsvis.