Mens norske myndigheter sliter med å gjenopprette de gode forbindelsene til Russland som sakte, men sikkert kom i stand etter Jernteppets fall, fortsetter det gode samarbeidet i nord. Et eksempel på et slikt samarbeid er Kulturskolens forhold til Dans Ensemble Druzhba i Arkhangelsk.

På tå for første gang

– Når vi drar til Russland skal våre dansere tilbringe tid sammen med de russiske elevene og blant annet besøke familiene deres, sier danselærer Sally Parkinson til iTromsø mens hun holder øye med sine elever.

Mange av de unge danserne i fordypningsgruppa for klassisk ballett danser på tåspissene for første gang, mens de andre tok sine første steg forrige uke. I januar skal de, med midler fra Barentssekretariatet, opptre i Arkhangelsk.

Talent

– Dette er elever som har blitt valgt ut da vi har sett at de har talent for dans, forklarer Parkinson.

Det innebærer at de får ekstra undervisning tre ganger i uka som skal gjøre dem til bedre og sterkere dansere.

– Det gjør at vi kan jobbe litt mer profesjonelt enn med en vanlig klasse, fortsetter danselæreren.

Lære å yte maks

Ifølge Parkinson er den største forskjellen på danseelever i Russland og Norge at de russiske yter maksimalt hele tiden.

– Det må de norske elevene lære seg, men når de først har lært det er de flinke.

Det er ingenting å si på innsatsen til Pia Strømmesen, Maja Thorsen, Benita Marie Didriksen og de andre danserne.

– Vi gleder oss til å dra. Jeg kan ikke slutte å tenke på det, sier Pia.

Vil aldri ned

De tre gleder seg over sine nye kunnskaper.

– Når du først er kommet opp på tåspissene føles det så godt at du ikke vil komme ned igjen, sier Maja.

– Det er så fint, og så blir man så høy, skyter Benita inn.

– Men vi gruer oss litt til å danse for elever som sikkert er dobbelt så flinke som oss, fortsetter hun.

– Men så har vi jo bare så vidt begynt å lære oss å danse på tåspissene, beroliger Pia venninnene.