Med filmen ”Flink pike” har Solveig Melkeraaen delt sin egen opplevelse av å være psykisk syk med hele landet. Dokumentaren, som følger Melkeraaen gjennom depresjon, innleggelse og elektrosjokk-behandling, har fått enorm oppmerksomhet. Av kritikerne hylles hun for sitt mot og sin ærlighet, og responsen fra publikum har heller ikke uteblitt.

–Det har vært fantastisk og helt uvirkelig. Jeg har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger. Noen vil fortelle om sine egne opplevelser, mens andre bare vil takke meg fordi filmen har gitt dem mot til å åpne seg, eller gitt dem nytt håp om å bli frisk, sier hun.

Det var nettopp åpenhet Melkeraaen ønsket å bidra til da hun bestemte seg for å lage filmen. Psykisk sykdom er til tross for at stadig flere rammes, fremdeles et tabubelagt tema i Norge.

– Det bør ikke være tabu når 50 prosent av befolkningen vil oppleve å få psykiske problemer eller lidelser. Knekker du foten er det ikke noe du går inn for å skjule. Hvorfor skal man da gjøre det når det er psyken som svikter, spør hun.

Var ”flink pike”

Melkeraaen ble uteksaminert fra dokumentarlinjen ved Høgskolen i Lillehammer i 2004. I løpet av de fire neste årene rakk hun å lage 12 filmer, arrangere festival og bli kåret til årets Nord-Norske filmskaper. Hun jobbet knallhardt, presset seg selv og klarte ikke å sette grenser. Til slutt sa det stopp.

– For i det hele tatt å få ECT (behandling med elektrosjokk) må man være alvorlig deprimert, og det var jeg. Jeg klarte ikke å stå opp, dusje eller kle på meg selv, forteller hun.

Familien var fra dag en innstilt på å gjøre hva de kunne for å hjelpe Solveig. Da hun ville lage film om sin egen sykdom, stilte de opp. Mens kameraet gikk, delte de oppturer og nedturer, følelser og tanker.

– Jeg tenkte at alt som hjelper henne - det gjør vi. Hvis det å lage film var hennes ønske, fikk jeg jobbe med meg selv slik at hun fikk det til, forklarer lillebror Magnus Melkeraaen.

Nære bånd

Han bor til daglig i Tromsø, men da Solveig ble syk, tilbrakte både han og resten av familien mye tid sammen med henne i Oslo.

– Filmen viser hvordan vi som familie har taklet sykdommen, og den har mye humor i seg. Når hun var lengst nede var det viktig å ikke forsterke følelsen av at hun skuffet folk rundt seg, derfor var det viktig at vi holdt humøret oppe, forklarer han.

Når ”Flink pike” vises på Verdensteateret onsdag, stiller han opp sammen med søsteren. De er begge stolt av filmen, som Solveig har tilegnet ”flinke piker av begge kjønn”.

– Det å være flink pike er ikke bare aktuelt for damer og jenter, men også gutter og menn. Mange opplever indre og ytre forventninger som forventer at "du bør bli best", og for å greie dette, holder det ikke å bare være flink i en ting, du må være flink på alle områder, sier regissøren selv.

Selv har hun, etter et eget utsagn, blitt flinkere til å gi litt faen. Nå er det greit å ikke være fullt så flink, av og til.

– Jeg har nok blitt et klokere menneske av dette. Jeg har lært å sette grenser for meg selv. Det er helt nødvendig, for i min bransje er det ingen som gjør det for deg, sier hun.