I disse dager er det knapt noe som finner sted her til lands som oppleves viktig nok, sammenlignet med terror, militære operasjoner, korrupsjon og annen faenskap som preger utenriksbildet av nyhetene. Flyktningstrømmen opptar de fleste av oss, selvsagt, men den er liksom en del av det store bildet, og ikke noe særnorsk.

Selv tok jeg meg i å bytte kanal under Dagsrevyen mandag kveld, da den direktesendte fremleggingen av budsjettforliket var så hamrende kjedelig at jeg ble akutt rammet av narkoleptiske utfordringer.

Ellers har vi det greit her på berget, i all vår enfoldighet. Mandag ble vi likevel vekket fra vårt lune hi, da hotelleier Petter Stordalen gikk ut med at flere av hans hoteller skulle slutte å servere bacon og pølser som en del av frokosttilbudet sitt.

Forklaringen var like pompøs som den var provoserende og uforståelig. Å kutte baconet var en del av «et ungdommelig og nytenkende konsept som ønsker å tilpasse seg nye trender og forventninger til morgendagens kunder», etterfulgt av en udokumentert stadfesting av at «gjestene vil sette stor pris på en sunn og god start på dagen med nye råvarer og nye løsninger».

Særlig. Brått var idyllen brutt og nordmenn viste ettertrykkelig at myten om vårt manglende engasjement overhodet ikke medfører riktighet. Ta fra oss baconet til hotellfrokosten? Hmph!

Indignasjonen over det ganske land bredte seg som duften av nystekt flesk. Det fikk da pinadø være grenser. Det tok fyr i sosiale medier. Satiresider boltret seg i elendigheten. Komikere rullet seg i latter. Man kunne formelig høre en samlet «Nytt på nytt»-redaksjon klappe seg på lårene og gi hverandre high-fives.

Knapt et døgn etterpå var Petter Stordalen nødt til å gjøre full retrett. Saken, som da hadde vokst ut av alle anstendige proporsjoner, som hadde fått tilnavnet #bacongate, var ikke mulig å ignorere for hotellentusiasten. Baconet skulle tilbake på frokostbordene til folk. Klart folket skulle få bacon! Og det skulle da pinadø også bare mangle.

Nå var de enkelte som tolket dette baconstuntet i overkant langt, som insinuerte at dette var nok et bevis på at vi er i ferd med å innføre sharialover i Norge, at svinekjøtt snart vil være umulig å oppdrive i landet osv.

Det er selvsagt bare tullball, og i særdeleshet når en ser på alle matkjedenes annonser for juleribbe, som i disse dager selges i slike mengder, og til så lave priser at man skulle tro det eksisterte et parallellunivers der de alet opp svinekjøtt som om det var gress. Likevel ble dette sunnhetsgrepet fra Stordalens hoteller opplevd som et angrep på egen valgfrihet.

Vi kan selvsagt le av dette, hvor ubetydelig det er målt opp mot verdens elendighet og hvor latterlig det er i forhold til de som har virkelige problemer. Likevel fant jeg dette litt underholdende, på en kul måte.

I vår del av verden har overvekt og livsstilssykdommer blitt epidemien som dreper oss fra innsiden av vårt eget system. Av den grunn er det en stadig økende bevissthet på kosthold, sunn livsførsel og trim.

Ikke minst er vi i media flinke til å gi folk elendig samvittighet. «Dette blir du slank av», «Slik kvitter du deg med juleflesket», «Du vil ikke tro hvordan Petter raste ned i vekt». Vi bombarderer leserne våre med slikt.

Likevel går det ei slags anstendighetsgrense også den andre veien. For vi nordmenn er ikke så forbanna glade i å bli instruert av andre om hvordan vi skal leve, og i hvert fall ikke når vi er på reise, når vi forlater hverdagens grå kjedsomhet og sjekker inn på hotell for ei natt eller tre.

Da vil vi kose oss. Og da vil vi ha bacon. Om baconet bare hadde forsvunnet av seg selv, som en indirekte følge av lav etterspørsel, hadde sannsynligvis ingenting skjedd heller. Vi hadde godtatt det.

Men når en forfengelig og rik friskus prøver å tvinge dette nedover ørene våre, fordi han og den kjernesunne kona hans angivelig bryr seg om, enn si legger seg opp i, hva vi skal spise til frokost når vi overnatter på hotellene deres, blir vi provoserte. Da skal vi i hvert fall ha bacon.

Og det synes jeg er helt legitimt, om det er aldri så ubetydelig i en verden som brenner og der bombene faller. Petter Stordalen og kona må gjerne kjøre hver sin Tesla, skryte av at de bruker sparedusj i privatflyet sitt og at de trimmer den gigantiske plenen sin med gressklippere som går på biodiesel. Men ikke prøv å nekte oss tilgang til bacon av den grunn.

Det er heller ikke lenge siden Verdens helseorganisasjon (WHO) la frem en rapport der de advarte mot nettopp overdreven bruk av bacon, pølser og rødt kjøtt. Det er selvsagt ikke noe å si på dét.

Vi må gjerne spise mer grønnsaker og fisk for min del, jeg elsker begge deler, men når en seriøs organisasjon som WHO ikke bare nøyer seg med å vifte en moralsk pekefinger mot oss, men attpåtil går så langt at de kategoriserer bacon på lik linje med sigaretter, asbest og arsenikk (som de gjorde) blir vi ikke bare oppgitte.

Vi blir forbanna. Og vi får lyst til å spise bacon, om så bare på trass.

Det er dette hysteriske overformynderiet som Petter Stordalen nå ble oppfattet som en del av, og derfor reagerte forbrukerne. Tidligere i høst kom det ut ei bok med den megetsigende tittelen «Alt blir bedre med bacon».

Etter at WHO-rapporten kom, gikk salget til værs. Petter Stordalen har sikkert hjulpet enda flere av den under årets juletrær. Fordi vi liker bacon. Og det skal ingen kødde med, eller fortelle oss når og hvor vi skal få lov til å spise det.

For, som forfatter Agnar Mykle så vakkert sa det: «Fins der i den ganske verden en lukt så deilig, så berusende, som lukten av bacon om morgenen?»