Et tilbakevendende spørsmål er hva vi skal leve av i fremtiden. Næringsforeningen tror det er viktigere at vi stiller spørsmål om hvem skal vi leve av i fremtiden. For å gjøre et langt resonnement kort kan vi trekke linjer fra dagens store eksportnæringer som fiskeri og havbruk, olje, gass og energi, reiseliv og IKT, tilbake til den arktiske kompetansen vi har tilegnet oss gjennom generasjoner i landsdelen. Den arktiske kompetansen har gitt oss kunnskap om det å bo og virke i nord, men også ferdighetene til å bruke denne kunnskapen på en ny måte og i nye bransjer.

Nord-Norge har historisk vært avhengig av handel med omverden, og det er også tilfelle for de nevnte bransjene. For at disse skal kunne konkurrere internasjonalt er de avhengig av at de og deres underleverandører leverer på internasjonalt nivå. Dette legger igjen grunnlaget for en rekke andre bransjer som har sitt hovedmarked lokalt eller regionalt, men som likevel er viktig for videreutvikling av landsdelen. Her kan for eksempel bygg- og anlegg, transport og logistikk, handel- og service og næringsmiddelindustrien trekkes fram. Når bransjene alt er her, blir spørsmålet hvem som skal arbeide her.

Dagens sysselsettingsstrategi er en kombinasjon av fagarbeidere som hentes utenfra og utdanning av egne kandidater gjennom videregående opplæring og opplæring i bedrift. Med dagens fødselstall vil vi også i fremtiden være avhengig av å rekruttere kompetent arbeidskraft utenfra. Noe forenklet kan vi forklare andelen utenlandske fagarbeidere med stor etterspørsel i Norge, kombinert med lav etterspørsel i deres hjemmemarked. Men hva skjer når konjunkturene snur, og det blir mindre attraktivt for dem å jobbe hos oss? Har vi da gjort en god nok integreringsjobb til at de blir værende, eller vil vi oppleve at de reiser videre? I tillegg til å kunne få problemer med å dekke etterspørselen etter fagarbeidere, er et mer alvorlig problem at vi risikerer at viktig kompetanse tas ut av landet uten at denne er videreført til nye fagarbeidere.

Et viktig tiltak er derfor å få flere norske ungdom til å velge yrkesfaglig utdanning – ikke fordi de må, men fordi at de har lyst og er motivert. Det er ikke tvil om at vi har strukturelle utfordringer knyttet til det å ha nok læreplasser, redusere frafallet, og ikke minst sikre at dagens utdanning gir fagarbeiderne den kompetansen fremtidens næringsliv etterspør.

Vi må i stedet bli flinkere til å snakke opp de positive sidene ved yrkesfag – hvilke muligheter det gir å være fagarbeider, og ikke minst viktigheten av fagarbeidere i fremtidens Nord-Norge. Ved å heve statusen til fagarbeiderne vil vi kunne løse flere av de strukturelle problemene som nevnt over. Når de riktige kandidatene velger yrkesfag vil dette være med på å heve nivået på utdanningen da forskning viser at dyktige elever trekker hverandre og antatt svakere elever opp. Elever som i større grad føler at de behersker faget vil trolig ha større gjennomføringsevne og dermed blir flere elever kvalifisert for læreplass. Dyktige lærekandidater vil igjen gjøre det mer attraktivt for virksomheter å ta inn lærlinger, og med flere læreplasser vil vi kunne stå sterkere i årene som kommer.

Næringsforeningen vil i tiden fremover gå i dialog med ulike aktører for å se hvilke tiltak som vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ha læreplasser, dette gjelder for eksempel bruk av lærlingeklausuler ved anbud, tilskuddsordningen for lærlinger, hvilken verdi lærlinger er for næringslivet med mer. I denne diskusjonen inngår også hvordan vi sikrer at fagarbeiderne kommer ut med den kompetansen næringslivet etterspør, og at utdanningene er riktig dimensjonert i forhold til næringslivets behov.

Det viktigste vi kan gjøre er likevel å snakke opp yrkesfagenes verdi for fremtiden. Vi vil på det sterkeste oppfordre resten av næringslivet, foreldre, lærere og andre rådgivere til å gjøre det samme. For i fremtidens næringer trenger dyktige fagarbeidere.