Dagsrevyen torsdag 28. august! Stortingets Kulturkomité på ”russetur” til London. Det manglet bare bambuspisker og ”sjikkelakke – sjikkelakke”- bom – bom – bom! Opptrinnet føyet seg godt inn i rekken av entusiastiske reportasjer om IOCs og Oslo 2022 sitt kjør for å redde sine våte drømmer.

Som liberalkonservativ med tilhørighet på høyresiden var det nedslående å oppleve komiteens formann fra Høyre rope gi sine berusende ”Ja” til å sponse IOC sin pengemaskin. Vegringen for å gi ”skarve” 15 millioner ekstra til Sjakk-OL i Tromsø irriterer fortsatt i minnet. Kulturkomiteen bryr seg ikke med de små ting. Nordlys’ og andres engasjement for å sikre norsk statsborgerskap for Kola-nordmannen Lilly Jørstad går også under radaren. Et sjeldent stort talent som Akademiet ved La Scala- operaen inviterer og betaler utdannelsen for. Beslutningsvegringen får meg til å huske tiden før TV-en kom til Vadsø og vi hørte Arve Opsahl på radioen holde moro med den norske; ”Det er ifølge vedtektene”. Vedtekter og regelverk fritar for engasjement og initiativ, da som nå.

At det er Oslo som fronter å bære havre til en døende hest er i og for seg litt fornøyelig. Kommunen innehar førsteplassen for budsjettsprekk i forbindelse med bygging av idrettsanlegg. Nye Holmenkollen skulle koste 581 millioner, men den offisielle regningen kom på 1,8 milliarder. Men det var i 2009 og er glemt av velgerne og Oslos politikere? Likevel tilfredsstiller ikke anlegget IOCs krav. Det satses på at Oslo-folk enda en gang tilgir at skattepengene forsvinner i en liten idrettsfest eller to?

Som rimelig godt voksen er jeg kanskje ikke meningsberettiget i OL-saken. Det skal være et arrangement for ungdommen ifølge forkjemperne. Underlig at de ikke har registrert at samtlige politiske ungdomsorganisasjoner, unntatt Unge Høyre har sagt Nei. Medlemmene av de organisasjonene omfatter mange som om noen år vil være blant beslutningstakerne på Stortinget.

Opinionsmålinger om OL har kommet sterkt i søkelyset de siste ukene. Hvordan skal de vektlegges, om enn i det hele tatt? Politiske meningsmålinger tolkes kontinuerlig som Fanden leser Bibelen, og tillegges stor viktighet. De drøftes regelmessig i lange debatter i de to store landsdekkende TV-kanalene. Motstanden mot folkemeningen i OL-saken gis med forskjellig begrunnelse. En av de siste fra lokalt Ap-hold står som et tankekors for han er ikke alene; ”Om vi lar folket styre politikernes meninger er vi ille ute.” Demokrati er skumle greier, og menigmanns innflytelse begrenses ved stadige innsnevringer av valgloven.

I den pågående debatten får vi stadig høre at hvis noen har råd til OL, så må det være Norge. Det lyder nærmest som en forpliktelse å redde IOC? I de diskusjonene jeg har deltatt i, eller har overhørt, er det mange som er imot IOC, men for OL. Hvordan er det mulig i 2014 å klamre seg til Jesuittenes; ”Hensikten helliger midlet”?! For meg er det umulig å se bort ifra at IOC eier OL. Et ja til OL er det samme som å hvitvaske og godta IOCs frynsete rykte og å godta at de 7.000 sidene med krav og regler fra IOC skal være norsk politikk i denne sammenhengen.

Finnes det virkelig ikke noe bedre å bruke ”overskuddspengene” våre til? For det må jo være overskuddspenger vi ikke trenger til noe annet til budsjettene i ”Verdens rikeste”. Et av mange tankekors om denne dansen med IOC er at det bare er Frp og Rødt som har andre prioriteringer enn bl.a. ”Kultur”–komiteen. Heldigvis er det ikke alle som støtter IOCs eierforhold til den olympiske idretten. Jeg er glad for holdningen til Ap i nord som følges opp av mange aktive politikere, selv i Oslo. Å lese at to av Høyres Stortingspolitikere, nettopp fra Oslo, Heidi Nordby Lunde og Michael Tetzschner mener at politikere ”Må innfri egne valgløfter før vi arrangerer nytt OL”, får meg til å tro at det er håp for politikken. Ikke bare i denne saken. Gi ikke opp!