Høyre og Arbeiderpartiet taper oppslutning på grunn av sin holdning til å ta i mot 8.000 Syria-flyktninger. Fremskrittspartiet på sin side får økt oppslutning som følge av sin holdning om å si nei til flyktninger fra det krigsherjede landet og heller sette inn hjelpetiltak i Syria. Det kan vi trygt lese ut av den meningsmålingen som Ipos MMI har gjort for Dagbladet nå i juni. Høyre opplever sin dårligste måling på fem år, mens Arbeiderpartiet er langt unna toppnivået på over 40 prosent som partiet fikk som følge av Jonas-effekten da Gahr Støre overtok ledervervet i Arbeiderpartiet etter Jens Stoltenberg.

Det er ikke tvil om at spørsmålet om Syriaflyktninger har opptatt norske velgere siden Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte i vår foreslo å ta i mot 10.000 flyktninger. Det politiske forliket om Syria-avtalen har gjort at en god del velgere har vendt ryggen til Høyre og Erna Solberg, mens ganske mange har uttrykt sin skepsis mot forliket i form av å støtte Siv Jensen og Fremskrittspartiet, som trakk seg fra forliksforhandlingene og ikke ville være med på å ta i mot så mange flyktninger. Det var ikke uventet at Syria-avtalen skulle gi Frp økt oppslutning. Det faller inn i det mønsteret vi har sett siden Frp ble politisk parti midt på 1970-tallet. Innvandringspolitikk har vært en konstant vinnersak for partiet. Og er det fortsatt.

Nå er det ikke de voldsomt store endringene i partienes oppslutning vi opplever i Dagblad-målingen. Men tendensen er tydelig: Den turbulensen som har vært på borgerlig side, gjør at Høyre sliter med å komme tilbake på det nivået partiet hadde for et par år siden – et nivå som var avgjørende for at Erna Solberg kunne danne sin mindretallsregjering. Om knappe tre måneder er det valg igjen. Ikke stortingsvalg, men kommunevalg. Av erfaring vet vi at den oppslutningen partiene har nasjonalt, smitter over på den lokale oppslutningen. Både Høyre og Arbeiderpartiet har en stor jobb framfor seg for å gjøre gode valg rundt omkring i kommune-Norge.

Ser vi bort fra de svingningene landets to største partier opplever, er det relativt stabile forhold i oppslutningen til de andre partiene. Venstre og SV ligger begge akkurat på sperregrensa, MdG litt over mens Sp og KrF ligger trygt på fem prosentpoeng pluss. Hadde det vært stortingsvalg om tre måneder, ville Jonas Gahr Støre overtatt statsministerkontoret og kunne støtte seg til 85 mandater på Stortinget, mot de borgerliges 77. Tendensen i norsk politikk er med andre ord tydelig, selv om den gamle frasen om at «valg er valg og meningsmålinger er meningsmålinger» selvfølgelig gjelder. Regjeringen skal slite for å ta igjen de rødgrønne på landsbasis. Og lokalt i byer og bygder blir det mange rivende oppgjør om kommunemakta. Flyktningpolitikk vil åpenbart være en av de viktigste sakene som kommer til å prege den forestående valgkampen.