– De har fått jobb med en gang. De første ferdig utdannede lærerne med fem års utdanning ble revet bort, beskriver prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen ved Universitetet i Tromsø til VG.

Hun er stolt over at de nyutdannede lærerne har vært så etterspurte, all den tid det har vært ganske høyrøstede protester mot den nye femårige lærerutdanningen.

Tromsø-kullet er de første norske barne- og ungdomsskolelærerne med like lang utdanning som de ofte omtalte finske lærerne. Finske lærere får mye av æren for en av de best presterende skolene i verden.

Kai Ante Hætta (38) i Tromsø har omstilt seg fra å håndtere flyplass-bagasje til å bli «master-lærer» i barneskolen. Tirsdag var første skoledag på Mortensnes skole i Tromsø. Men allerede i mai var han på plass som kontaktlærer for en 4. klasse på skolen.

– Den femårige, nye lærerutdanningen er innovativ. Man tenker annerledes, og legger spesielt vekt på matematikk og norsk de to første årene. Utdanningen legger veldig vekt på kunnskapsformdiling og elevtenkning. Eleven settes i sentrum, beskriver Hætta.

Han synes det er «helt supert» at alle 70 studentene allerede har fått seg jobb som lærere.

– Jeg startet på masterutdanningen fordi det inspirerte meg med fem års studier. Fint å ha god faglig tyngde i en slik jobb. Jeg håper femårig lærerutdanning kan gi yrket høyere status på sikt, sier Hætta til VG.

Møtte skepsis

Da studiet ble bestemt opprettet, var det nok av dem som advarte mot at lærerstudentene ville slite med å få jobb. Men krav på lektorlønn og med minst fem studieår i ryggsekken, i motsetning til dagens fire, hevdet noen at mindre kommuner ikke ville ha råd til å ansette dem.

Men de nye lærerne har fått jobber både i store kommuner som Asker og Tromsø, og i mindre kommuner som Sortland og Hammerfest.

– Mange trodde nok at dette ble en ren akademisk mastergradsutdanning. Men slik ble det ikke. De nyutdannede lærerne har fått både bredde og dybde i sin utdanning, sier prorektor Jakobsen til VG.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var skeptiske til en femåring masterutdanning da regjeringen presenterte nyheten om at alle lærerutdanninger skal være femårige fra 2017.

– Vi ser ikke på hva innholdet i utdanningen skal være. Hvilke fag vi ønsker å styrke og se på om det er noe vits i å innføre ett ekstra år for å oppnå noen mål. Jeg har ennå ikke hørt regjeringen snakke om hva de har tenkt til å bruke det siste året til, sa Sps lærerutdannede skoletalskvinne Anne Tingelstad Wøien til NRK da regjeringens innføring av femårig utdanning ble kjent tidligere i sommer.

Venter lærermangel

Nå mener Høyres utdanningstalsmann på Stortinget, Kent Gudmundsen, at pionerstudentene fra Universitetet i Tromsø viser at skepsisen er ubegrunnet.

– Det er svært gledelig, men ikke uventet, å høre at masterlærerne fra Tromsø er så ettertraktet at rektorer ikke får ansatt mange nok. Dette bekrefter at innføring av denne utdanningen i hele landet, som Høyre har jobbet for og gikk til valg på, er riktig vei å gå for å utvikle norsk skole til å bli enda bedre i fremtiden, sier Gudmundsen.

Han er ikke redd for at master-lærerne vil fortrenge allmennlærere med fire års utdanning. Mange lærere når snart pensjonsalder og norsk skole har behov for mange tusen lærere i de nærmeste årene. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne analyser vil det mange 65.000 nye lærere frem mot 2030.

– Derfor er jeg ikke bekymret for at masterlærerne vil fortrenge andre lærerstudenter, sier Gudmundsen.