Etter at Tromsø kommune og UiT–Norges arktiske universitet nylig leverte sine innspill om lokalisering av nytt museumsbygg til Kunnskapsdepartementet, ønsker Eiendomsspar og Mack Bryggerier å delta i lokaliseringsprosessen.

Alt på ett sted

I et felles utspill tar de to selskapene til orde for en samlet museumsløsning i sentrum, og gjerne på tomta de eier sammen på det gamle tomgodslageret til Mack. Her har de et 23 mål stort areal som raskt lar seg realisere til nytt museumsbygg med utstillingsarealer og magasiner for oppbevaring av gamle gjenstander.

Allerede i oktober 2010 presenterte Ringnes og Bredrup planene for et stort handels- og opplevelsessenter, hotell og et mulig nordområdemuseum i dette området.

– I alle våre skisser har vi hatt med et nordområdemuseum, og det er naturlig å peke på dette alternativet for et samlet museum. Fordelen er at vårt område kan ses i sammenheng med den statlige og kommunale tomten i området. Da kan magasindelen legges under bakken på ett plan og resten på bakkenivå i enten en eller to etasjer. Det vil kunne bli et flott signalbygg her, sier eiendomsdirektør Sigurd Stray i Eiendomsspar AS.

Mack Øst et alternativ

Kommunen ønsker et samlet museumsbygg i Tromsø sentrum, og har overfor Kunnskapsdepartementet pekt på et par kommunale tomtealternativ på østsiden av Strandveien, og verftstomta på Skansen. UiT mener usikkerheten rundt disse tomtealternativene er for stor og frykter ytterligere forsinkelser. UiTs førstevalg er Breivika, hvor de har gratis tomt.

– Universitetet sier realiseringstidspunkt er viktigst for dem, og at de er bekymret for at samlingene forvitrer. Vi tror at Mack Øst vil kunne være både det raskeste og totalt sett det beste valget for en museumsetablering, mener Stray.

Økonomiske muskler

Han tror UiT økonomisk sett vil komme ut like gunstig som en utbygging i Breivika. Ved å se Eiendomsspar/Macks, kommunens og statens tomt på i alt 19.900 kvadratmeter på én flate i sammenheng, veil det bli plass til både magasiner og utstillingsdel.

– Vi har økonomiske muskler til å være med på den investeringen som skal skje, slik at man kan vurdere alle varianter fra ren leieavtale, til en løsning hvor det offentlige bekoster hele bygget, skriver Sigurd Stray i brevet til Kunnskapsdepartementet.