I første episode av «FBI redder høna» fikk vi se Forbrukerinspektørene og programleder Marit Evertsen Grimstad sette i gang en dugnad for å få 7500 høns til å bli mat i stedet for avfall. Verpehøns blir gjerne gasset i hjel og brent, og ender opp som bindemiddel i betong.

Programmet har allerede fått stor oppmerksomhet i sosiale medier.

- Den første videosnutten vi delte på Facebook har allerede 1,5 millioner visninger, og med en rekkevidde på 2,5 millioner. Det er ikke dårlig i et land på litt over 5 millioner innbyggere, forteller prosjektleder Eva Midttun Leira.

Tapsprosjekt

I tredje episode besøker Forbrukerinspektørene geitebøndene Mats Hegg Jacobsen og Helga Nordgård på Berg. I Norge blir hvert år 23 000 killinger slått i hjel rett etter fødselen, fordi kjøttproduksjon blir for ulønnsomt for bøndene.

Høy slaktepris, mangel på fjøsplass og prioritering av melkeproduksjon, er årsaken til at slakting av bukker ikke blir økonomisk.

- Bare tørrmelka alene koster mer enn den prisen du får dersom du fôrer opp kjeet og selger til slakteriet. Og da har vi ikke tatt med alle andre utgifter til veterinær og annet fôr. I tillegg krever det enormt mange timers jobb å fôre opp kje, sier bonden Jacobsen.

Havner i søpla

For å redde flere kje har Jacobsen startet et samarbeid med sin nabo, Helga Nordgård, der han tar over bukkene hennes til kjøttproduksjon, mens hun tar seg av melkeproduksjon.

Som et ledd i forretningsplanen adopterer han bort geiter, og det var slik FBI ble oppmerksom på dette.

- Geita er, som høna, et symbol på det skjulte matsvinnet. Det telles ikke som mat før de har blitt slaktet. Hadde killingene fått vokse opp, ville de blitt nesten 150 tonn kjøtt, sier regissør Elisabet Høye.

- Delikatesse internasjonalt

Geitekjøtt er det mest spiste kjøttet i verden, men her hjemme har ikke populariteten tatt helt av.

- Kjekjøtt blir sett på som en delikatesse internasjonalt, mens vi i Norge stort sett ikke spiser kjøttet. Vi har hatt en liten oppgang i salg av geitekjøtt, men dette selges hovedsakelig i delikatesseforretninger. Skal flere geitebønder fore opp killingene forutsetter det at forbruker er villig til å betale prisen kjøttet koster, legger hun til.

Jacobsen håper adopteringen av geiter og programmet vil gi flere større innsikt i matproduksjon.

- Det er viktig å sette fokus på at kasting av mat ikke bare skjer i hjemmene, men også i matindustrien, allerede ved fødsel, sier han.

Følelsesladd

Programleder Marit Evertsen Grimstad adopterte bukken Cjell under innspillingen. Foto: HALLVARD MØRK TVETE / NRK

Programleder Marit Evertsen Grimstad forteller om en episode hun husker spesielt godt fra innspillingen.

- Vi var med på en geitefødsel hos Helga Nordgård, og det var en følelsesladd opplevelse å følge med på om det ble ei geit eller en bukk, og om den ville få overleve. Alle vet at kjøttproduksjon ikke er lønnsomt, og dette er den konsekvensen de møter.

Grimstad håper at programmet vil øke etterspørselen av kjekjøtt.

- Det er ingen enkle løsninger, men vi ønsker å vise dette til vanlige folk, og gjøre flere klar over situasjonen, avslutter hun.