Ifølge UiTs hjemmesider snakket Kristensen om hvordan homoseksualitet, kannibalisme, flerkoneri og selvmord aldri ble snakket om på ekspedisjonene. Like fullt hevder hun det eksisterte en aksept i miljøet for tilstedeværelsen av disse temaene.
– Kannibalisme, homoseksualitet og selvmord ble ikke sett på som spesielt sjokkerende, men det ble aldri snakket om, skal hun ha sagt ifølge UiT.
Hedret de falne polarheltene
Lenge borte
Tittelen på foredraget var Polar heroism: Gender, Taboos and Death Cults in Polar Explorations, og ble avholdt i forbindelse med konferansen Arctic Modernities på UiT.
Kristensen hevdet videre at flerkoneriet hadde sitt naturlige utspring i det faktum at polareventyrerne ofte kunne være borte fra kone og barn i flere år. Da ble det ifølge henne som det ble.
– Det var relativt vanlig å ta seg en kone til fra de populasjonene som polarheltene besøkte og bodde i. ”Eskimobarn” var et begrep som var helt reelt, hevder hun.
Vil ha forskningen fram i lyset
Ideal
Hun mener at en av grunnene til at disse temaene var så tabubelagte blant polfarerne som de var, var den generelle konsensusen om at poleventyrerne var skikkelige hardhauser. Det var dermed ikke rom for det som ble ansett som mer menneskelige feil. Også populærlitteraturen bidro til å lage et uoppnåelig ideal rundt det å være polfarer.
– Vi er oppdratt til det, at har det ikke vært hardt, kan du heller ikke være helt. Har du ikke risikert livet, har du ikke anstrengt deg nok. Og da er det ingen som synes det du har utført er heltemodig, fortsatte Kristensen ifølge UiT.
Hardhauser
Også selvmord var noe som ingen snakket om, men som likevel kunne skje. Også det ble tiet i hjel, delvis på grunn av de harde kravene som ble stilt av den generelle oppfatningen av poleventyrerne som helter.
– Selvmord eksisterte jo, men det var også den ultimate feige handlingen. Og ingen var feige på polarekspedisjoner, fortsatte Kristensen tørt.
Ny bok
Kristensen bor i dag i Cambridge, og har blant annet diktet opp den kjente krimhelten Knut fjell. Selv har hun også deltatt på flere krimekspedisjoner.
For tiden er hun aktuell med en dokumentarisk bok om de siste årene av Roald Amundsens liv som heter Den siste reisen, som kommer ut neste høst. Til tross for kjendisstatusen var det likevel ikke bare lett å hente inn informasjon om de mer pikante sidene ved polekspedisjonene.
– I konservative miljøer ved polarinstituttene har det tidligere vært vanskelig å få ut informasjon, men jeg ser at det nå har blitt mer åpenhet, sa forfatteren ifølge UiT.