Fagarbeider Karl Otto Soleng i Kirkelig fellesråd ser at bruken av ulike typer lykter brer om seg. Det han frykter mest, er at de elektroniske variantene blir tatt i bruk i stort antall.
Spesialavfall
– Vi har rapporter fra andre kommuner som har opplevd en eksplosiv bruk av batteridrevne lykter. Når vi samtidig vet at dette betyr ekstra miljøgifter, må håndteringen være deretter. De må behandles som spesialavfall, sier Soleng.
Han har ingenting imot vanlige lykter – til tross for at det fører til ekstra plast- og metallavfall og forsøpling. Jakter på
Her kan gravlundarbeideren fortelle at fugler – spesielt kråker og skjærer – jakter på de tradisjonelle lyktene med talg.
– Disse blir ”stjålet” fra gravene fordi de inneholder fôr. Her kan jeg nevne at vi har sett fugler som – i jakten på mat – stikker av med brennende lykter. Det er spesielt, erkjenner Soleng.
Trodde saken var løst
Glasslykter
– Det største og farligste problemet i dag, er lykter med glass. Her opplever vi at disse knuser og øker faren for kuttskader blant våre ansatte.
Soleng oppfordrer folk til kun å benytte disse lyktene når eksempelvis en markering skal finne sted på familiegravstedet. Blir de stående ut over det, øker faren for brekkasje som følge av vær og vind.
Kompostbare
I utgangspunktet skal alle pyntegjenstander på gravlundene være kompostbare.
– Årlig bruker Kirkelig fellesråd over 100.000 kroner for å bli kvitt restavfallet fra gravlundene.
– Personlig mener jeg at når tromsøfolk betaler renovasjonsavgift, skal ikke vi betale for det de kaster på gravlundene. Det blir dobbelt opp.
Eier kirkegård
Bør se på
– Dette er noe den politiske ledelsen bør se nærmere på. Dersom vi kan redusere våre kostnader, kan vi bruke mer på vanlig gravlundsvirksomhet. Det er en fordel – for alle, mener Karl Otto Soleng.