Onsdag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fram sin årlige, åpne trusselvurdering. I den forbindelse fortalte TV2 at Polarinstituttet har vært utsatt for en nettverksbasert etterretningsoperasjon.
– Vi har rapportert inn ett forhold til PST der brannmuren vår ble angrepet, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til iTromsø.
Stadig opplever Polarinstituttet uregelmessigheter mot brannmuren. Stort sett er det snakk om angrep som de fleste som er koblet opp mot internett opplever.
Polarinstituttet utsatt for spionasje
– Det kan være mailer som inneholder lenker og vedlegg som er ute etter å spre virus eller lignende. Det ene forholdet som vi har rapportert til PST var av en annen karakter og vi ønsket bistand, sier Winther.
PST undersøker
Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST bekrefter at Polarinstituttet har vært utsatt for spionasje.
– Vi har gjort undersøkelser i saken, sier han til iTromsø.
Han vil ikke kommentere saken ytterligere, men kan på generelt grunnlag si at det er vanskelig å avdekke hvem som står bak slike angrep. Onsdag sa PST at det er en stor, statlig aktør som står bak angrepet, men de ønsker ikke å spekulere i hvilken stat det er.
– Det som er krevende med denne typen etterretning er at man ikke ser skadevirkningene av det. Under en terroraksjon er skadene åpenbare med en gang. Under en vellykket etterretningsoperasjon er det ingen som merker noen ting. Aktøren skaffer seg informasjonen og det kan hende at man ikke merker at noen har fått tilgang til den en gang, sier Bernsen.
PST: - Sannsynlig med terror i 2015
Internett har gitt en helt ny arena for etterretningsoperasjoner, men fortsatt lever de gamle metodene fra den kalde krigen i beste velgående.
– Den ene etterretningsmetoden utelukker ikke den andre. Derfor er det viktig for dem som jobber med sensitiv informasjon å tenke gjennom hvordan de behandler denne informasjonen. Hva sier de over telefonen og har de med seg mobiltelefonene inn på møterom hvor det snakkes om sensitiv informasjon, sier Bernsen.
Nordområdene
Direktøren ved Polarinstituttet synes ikke at det er en overraskelse at noen har interesse av informasjonen de har.
– Vi har over flere år sett en mer globalisert verden og det er en større grad av informasjonsflyt. Det er også en voksende interesse for nordområdene, forklarer Winther.
Han legger til at verden er i endring. Mens man tidligere antok at det var militære områder som var mest utsatt for spionasje, vet man i dag at også forskning og næringslivet er utsatt.
– Vi har hatt fokus på dette i lang tid. Derfor er det ikke en overraskelse for oss at noen ønsker den informasjonen vi har. Det er en situasjon vi må leve med, sier Winther.
Publiserer ikke alt
Forskningen Polarinstituttet gjør skal i utgangspunktet publiseres og nesten all informasjon er derfor åpen og tilgjengelig for alle.
– Vi har ingen forskningsprosjekter som er hemmeligstemplet. Vi får penger til forskningen vår fra mange hold, blant annet av EU. Da er det et krav om at forskningen skal gjøres tilgjengelig, slik at alle kan dra nytte av det, sier Winther.
Likevel publiserer ikke Polarinstituttet all forskningen de gjør.
– Det handler om at forskningen må oppfylle en rekke vitenskapelige krav før vi kan presentere det. I våre publikasjoner er heller ikke alle dataene vi har samlet inn gjengitt, fordi det ikke er hensiktsmessig for det vi skal presentere. Disse dataene er det bare vi som har tilgang til, uten at det fra vår side er ment som et hemmelighold, sier Winther.
Vet ikke hva de var ute etter
Mye av forskningen som gjøres av Polarinstituttet er ren naturvitenskap, for eksempel innen biologi og geofysikk.
– Altså den forskningen vi gjør på for eksempel alger, isbreer og isbjørner, sier Winther.
Vil kameraovervåke hvalross
– Hva slags informasjon er det dere har som kan være interessant for andre nasjoner?
– Når det gjelder det angrepet som vi har rapportert til PST så vet jeg ikke. Vi vet ikke om det var et målrettet angrep, altså om de var ute etter spesiell informasjon, eller om det var et ønske å samle sammen mer generell informasjon, slik at man har det om de en dag skulle trenge det, sier Winther.
– Hva kan man bruke denne informasjonen til?
– Jeg har ingen forutsetning for å spekulere i konkret hvilken informasjon man har vært ute etter. Men som et eksempel kan selv grunnleggende informasjon som havtemperaturen være interessant. Om man vet den nøyaktige temperaturen i havet, kan man beregne hvordan lyden beveger seg. Det kan være viktig informasjon for en ubåt, forteller Winther.
Fokus på sikkerhet
Fredag skal direktøren samle alle ansatte til et allmøte.
– Vi har i lang tid hatt fokus på sikkerhet og det må vi fortsette å ha. Å ha en bevissthet rundt dette er veldig viktig, sier Winther.
Polarinstituttet har investert noe i datasikkerhet de siste årene.
– Men man kan aldri sikre seg helt, dessverre. Uansett hvor høye murer man bygger, så vil det alltid finnes muligheter for å trenge gjennom, forteller Winther.