Øvelsen arrangeres hvert år som et ledd i medisinerstudentenes opplæring i katastrofemedisin, hvor også UNN skal øve seg på massetilstrømning av pasienter.
– Øvelsen er verdifull trening for studentene hvor de får øve seg på å være ledere, prioritere og gi livreddende hjelp på stedet. UNN slo full katastrofealarm og fikk øvd på sin katastrofeberedskap, sier øvingsleder Mads Gilbert, som til daglig er klinikkoverlege ved UNN.
Katastrofeøvelse i Tromsøysundtunnelen
Farlige stoffer
Scenarioet var en eksplosjon i et av laboratoriene på Fiskerihøgskolen ved Universitetet i Tromsø, med rundt 40 skadde og lekkasje av radioaktive stoffer.
– Øvelsen gikk bra, og vi lærte mye nytt om ting vi ikke er gode nok på. Vi har fått mye nyttig erfaring om UiT som en stor arbeidsplass – med mye farlige stoffer og kjemikalier, sier Gilbert.
Han legger til at erfaringene vil få konsekvenser for planverket ved UNN.
– Vi må bli bedre på samhandling mellom ledelsen på UiT og ledelsen på UNN. Vi trenger også en oversikt over hvilke farlige stoffer som finnes på UiT slik at vi kan være bedre forberedt dersom det skulle skje en brann eller eksplosjon der.
Øvde på flystyrt på Langnes
Flere mangler
Styrker fra politi, sivilforsvaret, brannvesenet, røykdykkere og medisinstudenter ved fjerde avdeling på UiT deltok på øvelsen.
– Den har som mål å styrke beredskapen, og vi avdekket betydelige svakheter i beredskapsplanene. Det hadde vært en dårlig øvelse om ikke noe svikter eller vi ikke lærer noe nytt, utdyper Gilbert.
– Vi lærte mye om hva vi mangler og hvor vi trenger mer kapasitet. Vi har erfart at sambandet svikter som vanlig – der kan vi bli bedre. Tidvis hadde vi også bare en ambulanse på grunn av andre ekte hendelser som måtte prioriteres.
Tromsø skal lære av Lærdal-katastrofer
Trenger renseenhet
Øvelsen har også avdekket behovet for en renseenhet ved universitetssykehuset.
– Ved byggingen av den nye A-fløyen ved UNN trenger vi en renseenhet som kan rense folk for giftige stoffer, sier Gilbert.
Overlegen konstaterer at han er fornøyd med at så store ressurser har tatt del i øvelsen, og legger til at de rundt 80 studentene var slitne, men godt fornøyde etter øvelsen.
Full katastrofeøvelse på Alfheim
«Stressvaksine»
En av dem er medisinstudent Cecilie Hartvig. 24-åringen fungerte som fagleder innen helse på katastrofestedet.
– De kaller øvelsen en «stressvaksine», og det er den virkelig. Vi fikk kjenne på adrenalinet, men også på mestringsfølelsen. Etter flere år med lesing fikk vi kjenne på ytterpunktene av realiteten, og har blitt tryggere på oss selv, sier medisinstudenten.
Hun forteller at studentene var imponerte over ressursene som ble brukt under øvelsen.
– At vi får være med sammen med de andre innsatsstyrkene er utrolig gøy. For mange er nok slike øvelser en wake up call, og det er viktig at vi får fokus på hva man kan gjøre bedre. Vi har så mange laboratorier rundt om på fakultetene, men vi visste ikke hvilke gasser og stoffer som fantes. Vi manglet info om kjemikalier mitt i hjertet av UNN og UiT. Men studentene sitter igjen med bare positive opplevelser etter øvelsen og jeg tror alle storkoste seg, avslutter Hartvig.