Geotermi og jordvarme er energiformer som blir stadig mer aktuelle. Allerede har en rekke bolighus og bedrifter hentet start-varme fra borehull, og på den måten fått billigere oppvarming. Men de virkelige store ressursene ligger 3-5 kilometer under oss. Her er det minst 150 til 250 grader varmt og damp kan hentes opp og omgjøres til elektrisitet.

”Ser” temperaturer

På en snødekt plen utenfor universitetet i Oulu i Finland, rigger Tromsø-forskeren Thomas Beka (28) opp sitt utstyr. Han er i ferd med å ta doktorgrad i geofysikk med spesialisering i geotermisk varme. Sammen med finske kolleger utvikler Beka en elektromagnetisk metode for å «se» hvilke typer mineraler og hva slags temperaturer det er flere kilometer under oss.

Ved hjelp av tre-fire sensorer på overflaten, måles elektriske og magnetiske signaler som sendes ned i dypet, og det de passerer blir registrert av forskerne. Metoden er ikke ulik den partrikkelstormen som kommer fra sola og skaper nordlyset. Basert på disse signaler blir et bilde av jordas indre konstruert.

Store forsøk

– Uten å bore kan vi kartlegge geologien dypt under oss. Ut fra dataene som samles inn er det enkelt å finne ut hvilke bergarter her er, om her er interessante metaller, men også hvor langt unna jordens indre varme er, sier Thomas Beka.

Sist sommer gjennomførte han store forsøk på Svalbard, og skaffet nye data om berggrunnen. At de 200 øverste meter består av permafrost er ikke til hinder for å «se» dypt ned i undergrunnen. På måleresultatene kan han lese om her er grunnlag for å hente opp geotermisk varme, eller om det er egnede forhold for CO2-lagring, noe som også er sterkt etterspurt.

Skal hentes opp

Jordens varme ligger under oss overalt. Hittil er lav strømpris en av årsakene til at denne energien ikke hentes opp. Men det kan snart skje.

– Under oss er det varmt hele tiden, og denne energien er tilnærmet utømmelig, sier førsteamanuensis Yngve Birkelund ved Institutt for fysikk og teknologi ved Norges arktiske universitet.

Bare et par hundre meter nede i bakken finnes varme som kan utnyttes for å spare energi. Men borer man dypere finner man varme nok til å drive kraftverk, og dermed skape grønn elektrisitet. Man kan enten hente opp vanndamp som driver turbiner, eller lage lukkede systemer som blant annet skaper sentralvarme.

– Det varierer fra sted til sted hvor dypt man skal bore. Derfor er forskningen som Thomas Beka driver med, viktig.

– Uansett trenger Norge en geotermisk kartlegging. Offentlige instanser og næringslivet bør få vite om mulighetene. Arbeidet bør begynne snarest mulig og vi har en teknologi som er anvendelig, sier Yngve Birkelund.

Boreteknologi

Han viser også til at norsk oljeindustri har boreteknologi og kompetanse som kan benyttes også for å hente opp energi fra jordens indre. I Nordsjøen er de dypeste brønnene mer en 7000 meter, utenfor Mexico er det boret mer enn 10 kilometer ned.

Island har kommet langt med å skape energi av varme fra jordens indre, her kommer varme kilder opp i dagen og kan utnyttes. Men også land som Italia og Tyskland produserer nå elektrisk kraft basert på damp fra dype borehull.

– USA har kartlagt geotermiske ressurser. I mange stater er enormt store energimengder tilgjengelig, og her planlegges det å utnytte ressursene, sier Birkelund.

Han viser til at jordens indre er en energikilde som er nærmest utømmelig. Et borehull kan levere energi i 25-30 år, før varmen avtar. Da er det bare å bore et nytt hull ikke så langt unna.

Boringen kan være basert på kartleggingen og den teknologi som nå utvikles blant annet ved Universitetet i Tromsø.

Thomas Beka tok sin mastereksamen i avbilding-fysikk i San Diego i USA, mens han tok sin master ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Nå har han halvannet år igjen før doktorgraden er innen rekkevidde, og han har bare godord om å studere i Finland.

Universitetet i Oulu har lenge hatt ord på seg for å satse på teknologi, og det var her grunnlaget for Nokia-suksessen ble skapt via forskning. Ut fra forskning har det poppet opp en rekke «hi-tech» selskaper, som gjør det godt internasjonalt. Thomas Beka valgte Oulu på grunn av deres satsing på ny teknologi, og han skulle gjerne sett at flere norske studenter søker seg dit.

ENERGIKILDE: Slik fungerer geotermi. Illustrasjon: UiT