Den mangeårige prosessen med å få akkreditert Rettsgenetisk senter ved UiT er endelig avsluttet.

Fra og med neste år kan dermed Rettsgenetisk senter analysere DNA-prøver i straffesaker. Det er gode nyheter for Rettsgenetisk senter, som lenge har vært klar til å gå i gang med arbeidet.

- Det ser veldig lyst ut nå. Vi var i møte med justisministeren tirsdag i forrige uke og da sa han at regjeringen ønsket å åpne for andre akkrediterte laboratorier, noe som dermed blant annet gjelder oss i Tromsø. Dermed er det nå ingenting i veien for at vi kan begynne med analyser, sier Lars Uhlin-Hansen, professor i rettsmedisin og patologi og leder for Rettsgenetisk senter ved UiT.

Opp til politiet

Det som hindrer Rettsgenetisk senter fra å gå i gang med DNA-analyser allerede i morgen, er blant annet at politiet fortsatt ikke har et datasystem som kan kommunisere med UiT.

- Vi er avhengig av å få på plass et elektronisk samhandlingssystem med politiet, men dette er noe politiet må sørge for. Ifølge politidirektoratet vil imidlertid dette kunne ta tid, så det vil sannsynligvis ikke være på plass før til neste år, forklarer Uhlin-Hansen.

I tillegg til dette må også den økonomiske biten på plass.

- I de budsjettene vi har lagt fram for departementet, har vi lagt til grunn at vi skal kunne analysere opp til 25 prosent av landets sporprøver. Skal dette være mulig trenger minimum 10-12 ansatte, forteller han.

- En lettelse

Selv om mye dermed gjenstår før arbeidet kan gå i gang, er Uhlin-Hansen lettet over at DNA-analyser i straffesaker nå blir en realitet hos Rettsgenetisk senter i Tromsø.

- Det er absolutt en lettelse. Vi har merket på de ansatte at det har vært tungt å leve i det uvisse om hva som vil skje. Dette er derfor en veldig gledelig nyhet, mener Uhlin-Hansen.

- Hva tenker du om at dette har tatt så lang tid?

- Det har forundret meg veldig at det ikke har vært mulig å få til dette tidligere, med tanke på at mange har pekt på behovet for flere rettsgenetiske laboratorier og at det har vært misnøye med lang svartid på DNA-analyser i straffesaker.

Illustrasjonsfoto: Ronald Johansen