Meteorologisk institutt er i hardt vær økonomisk og må spare 35 millioner kroner. I dag la ledelsen frem kuttforslag for de ansatte i Oslo, Tromsø og Bergen. Forslaget innebærer at 17 meteorloger i Oslo mister jobben og at flere arbeidsoppgaver blir flyttet til avdelingene i Bergen og i Tromsø.
Tromsø som er regionansvarlig for Nord-Norge og Spitsbergen i dag vil med dette forslaget få ansvar for all værvarsling for land og hav i hele landet, noe som også inkluderer ansvar for ekstremvarsler og obsvarsler. Forslaget som er lagt frem for de ansatte i dag innebærer ingen nedbemanning i Tromsø, men det betyr økt ansvar for regionen i Nord-Norge uten en økning i ressurser.
- Det skal spares penger og reduksjoner må til. Vi mener imidlertid at det må finnes bedre løsninger enn dette som er en sentralisering av tjenestene våre, sier statsmeteorlog Ine-Therese Pedersen, som er lokal tillitsvalgt i Forskerforbundet ved avdelinga i Tromsø.
Pedersen sier at de er i en turbulent situasjon som skyldes reduserte bevilgninger fra staten, dyrt lønnsoppgjør og en økning i driftsutgifter.
Mer ansvar og jobb
- Vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan medføre. Vi frykter for kvaliteten på værvarslinga og for sikkerhet og beredskap. Det er klart at det vil gå utover noe om 17 meteorologer miister jobben. Det blir mer jobb på de gjenværende, sier Ine-Therese Pedersen, lokal tillitsvalgt i Forskerforbundet.
Meteorologisk institutt har totalt 430 årsverk, med om lag 70 meteorologer. I Tromsø er det 23 statsmeteorloger som med dette forslaget vil sitte med det nasjonale værvarslingsansvaret både for land og hav.
Ledelsen foreslår også å flytte all flyværvarsling til Bergen, noe som betyr at all informasjon og værvarsling som angår flytrafikk til og fra Nord-Norge og Svalbard vil bli gitt av avdelinga i Bergen.
Pedersen understreker at dette bare er et forslag som nå skal drøftes og forhandles av ledelsen og fagforeningene. Selv om forslaget slik det foreligger nå ikke betyr en nedbemanning i Tromsø, så kan det endelige resultatet bli annerledes.
- Det er en veldig usikker situasjon. Vi ser for oss en lang forhandlingsperiode hvor vi ikke vet det endelige resultatet før sommeren.
Dårlig økonomi
- Det er ikke med lett hjerte man som leder går inn i en slik omstilling. Jeg beklager at dyktige og høyt utdannede medarbeidere mister jobben, sier direktør Anton Eliassen til met.no.
Med årets budsjett vil rundt 70 prosent av instituttets totale inntekter gå til lønn. Direktør en mener dette gir lite penger til drift, og minimalt til investeringer.
– Driftskostnadene ved den meteorologiske infrastrukturen er vanskelige å komme unna, og denne infrastrukturen er helt nødvendig for å få inn de nødvendige værdataene. Investeringer må til. Svaret vårt må derfor bli å redusere de månedlige lønnsutbetalingene, sier Eliassen.
Kunnskapsdepartementet gikk ikke med på å gi instituttet en ekstrabevilgning på 12,5 millioner kroner til utbygging av nye værradarer, da de mente at de burde klare å gjennomføre det innenfor sitt budsjett som er på 285 millioner i inneværende statsbudsjett.
Vindfull start på uka
Forhandlinger
Ledelsen i Meteorologisk institutt ønsker ikke å kommentere detaljer i forslaget til organisering.
Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt understreker at resultatet ikke er gitt ennå. Nå skal ledelsen og fagforeningene drøfte og forhandle om omstillingsprosessen.
- Hva som blir konsekvensen er for tidlig å si. Det er en forhandlingsprosess som nå skal skje, sier Goa.