Rådstua og musikkpaviljongen er en del av byens sjel. De har stått rett overfor torget og vært en del av Tromsøs inventar i alle år. Rådstua er eldst, bygd på begynnelsen av 1860-tallet av byggmester Ditlev Gunnerus Evjen. Han har ført opp en rekke bygninger i Tromsø. Det mest kjente byggverket er utvilsomt Tromsø domkirke, men også den gamle rådstua, latinskolen og Norkirkens bygg i Vestregata ble ført opp under Evjens kyndige ledelse.

Rådstua ble bygd som rådhus for gamle Tromsø kommune. Men kommunen var ikke så stor og trengte ikke så mye plass den gang som i dag. Flere andre etater hadde sitt virke i bygget. Rettsapparatet holdt til her i mange år, det samme gjorde politiet. Og bak selve rådstua var et eget bygg som var byens fengsel. Her gikk med andre ord politisk administrasjon, lovens håndhevere og de kriminelle hånd i hånd.

Til Prostneset

Musikkpaviljongen er yngre, men har levd et mer omflakkende liv enn rådstua, for å si det sånn. Det var den gamle kulturpersonligheten Karl Julius Hall som tok initiativ til å få bygd en paviljong hvor musikerne kunne sitte beskyttet av regn om været var dårlig samtidig som det skulle spilles utendørs konsert. Det var nemlig mange slike musikkbegivenheter i friluft på slutten av 1800-tallet.

Byens myndigheter var enig med Hall, og i 1891 startet byggearbeidene. Med alle sine utskjæringer og sitt spesielle spir ble det et arkitektonisk praktverk som sto ferdig i 1892. Det ble selvsagt en diskusjon om hvor musikkpaviljongen burde plasseres.

Til å begynne med var det meningen at den skulle få sin plass på Prostneset. Men heldigvis ble det ikke noe av det. På Prostneset blåser det ofte en sur balsfjordvind både sommer og vinter. Det gjorde det den gang, som i dag. Derfor ble det besluttet å sette paviljongen utenfor rådstua i det som hadde fått navnet rådhusparken. Og slik ble det.

Til Hella

6. september 1893 ble det som er betraktet for å være musikkpaviljongens åpningskonsert spilt. Afholdsforeningens Orkester, som var et janitsjarkorps, var stiftet høsten 1892 av Karl Julius Hall. Og selvsagt var det han som førte taktstokken da konserten startet og massevis av tromsøværinger trampet takten og nøt den flotte musikken. Som en slags ekstraforestilling var det stort fyrverkeri etter at siste tone var spilt. Karl Julius Hall var av den mening at fyrverkeri hørte med til enhver utekonsert.

Musikkpaviljongen var til stor glede for tromsøværingene i alle år - i hvert fall før andre verdenskrig. Etter den tid sto den mest som den arkitektoniske perlen den er. Ikke alle så det vakre i den, og på begynnelsen ble det bestemt at den skulle rives og kastes på dynga.

Men heldigvis hadde Tromsø Arbeiderforening kjøpt friluftsområdet Hella og hadde begynt å bygge opp gamle Tromsø-hus som var besluttet revet. Den gamle bykjempen Erling Bangsund var formann i foreningen, og han så idiotien i å rive en perle som musikkpaviljongen. Han sikret seg den og førte den opp på Hella. Dette var i 1961. Og der ble den stående - utsatt for vær og vind i påvente av at noen skulle se verdien i den og tilbakeføre den til byen.

Tilbakeført

Det skjedde på begynnelsen av 1990-tallet. Da var den så ødelagt at det var i siste liten at det ble besluttet å flytte den tilbake til Rådhusparken. Men først var den innom snekkerlinja på Kvaløya videregående skole, der ble den restaurert etter alle kunstens regler.

15. april 1991 var den tilbake på grunnmur i sentrum. Men ikke der den hadde stått foran rådstua. Derimot bak rådstua. Det ble bare feil, og det ble satt i gang underskriftskampanje for å få den flyttet til sin gamle plass foran rådstua.

Og slik ble det. Da en gammel ansatt i rådstua, Bergljot Larsen, la 70.000 kroner på bordet og sa «her er pengene som skal til», var det ingen vei tilbake. Flytteprosessen startet. Og på Sankthansaften i 1995 ble den satt på sin nye grunnmur. Og der har den stått siden.

2. august 1996 spilte Frelsesarmeen paviljongens andre åpningskonsert. Og selv om det ikke er så mye musisering i den i dag, er den en perle midt i byen.