RÅDHUSET: Siden midten av april har det stormet rundt Flyktningtjenesten i Tromsø kommune. En tidligere ansatt fra enhetens ledersjikt har tilstått grovt bedrageri, og i kjølvannet av bedrageriavsløringene har 13 tidligere ansatte gått hardt ut mot enhetens ledelse de siste 14 årene. 23. april sendte de ei bekymringsmelding til byrådsleder Øyvind Hilmarsen.

I melding skriver de: «Vår erfaring er at ledelsen i Flyktningtjenesten i Tromsø ikke vektlegger brukernes behov slik at tilskuddene faktisk går til en best mulig integreringsprosess for den enkelte flyktning».

– «Overskuddet» skapes på bekostning av en god integrering, som først og fremst rammer den enkelte flyktning, men også de ansatte og forholdet til samarbeidspartnere i integreringsprosessen. At det spares inn til beinet for å sende millioner i den slunkne kommunekassa, må jeg si er rystende og utrolig skuffende. Er dette en politikk Tromsø kommune virkelig går god for, spør talsperson for de 13 tidligere ansatte ved Flyktningtjenesten, jurist Cecilie Lanes.

– Sjokkerende lesning

Gruppeleder for Rødt, Jens Ingvald Olsen, reagerer også på tallene.

– KOSTRA-regnskapet for 2011 fram til 2014 er fra mitt ståsted ganske sjokkerende lesning. Dette er penger som er ment å brukes på integrering og som skal gå til å gi flyktningene et best mulig tilbud, tordner Olsen.

Gruppelederen medgir imidlertid at det ikke er noe regelverk som sier at kommunen ikke fritt kan disponere overskuddet fra enheten. Det bekrefter regiondirektør i IMDi Nord, Dulo Dizdarevic.

– Det er ikke noen form for rapporteringsplikt på integreringstilskuddene eller andre tilskudd i hovedporteføljen vår. Det stilles visse krav til hva kommunen skal tilby av tjenester. Såframt kravene er oppfylt kan kommunen gjøre hva de vil med midlene, sier han.

– Hemmelighold

Elin Jørgensen, også i Rødt, har ved flere anledninger siden 2011 stilt byrådet spørsmål om hvordan de statlige tilskuddene disponeres.

– Dersom jeg skal gjøre jobben min som kommunestyrerepresentant, er jeg nødt til å vite om tilbudet kommunen gir flyktningene er tilfredsstillende, eller om det bør foreslås politiske føringer. De svarene jeg har fått har vært svart ufullstendige, sier hun.

Hun begynte først å stille spørsmål til Flyktningtjenestens prioriteringer etter at enheten tok over ansvaret for de enslige mindreårige flyktningene fra Barnevernet.

– Jeg kunne ikke forstå at dette kunne være til det bedre for dem. De er jo ungdommer, ofte med mye bagasje med seg. De trenger oppfølging fra eksperter, sier hun.

Etter fire år har Jørgensen ennå til gode å se Flyktningtjenestens budsjetter.

Jørgensen mener det er nærliggende å tenke at midlene som i løpet av de siste fire årene har blitt overført tilbake til kommunen kunne blitt brukt til flere tiltak og tettere oppfølging av de mindreårige.

Forklaringsproblem

Da Jens Ingvald Olsen stilte spørsmål ved det store overskuddet, var svaret han fikk fra kommunaldirektør ved Finans, Oddgeir Albertsen, at store deler av summen var tjenester ytt til Flyktningtjenesten fra andre kommunale enheter. Disse kostnadene ved de andre avdelingene skal imidlertid ikke ha blitt fanget opp av kommunens rapporteringsverktøy.

– Forklaringen var altså at pengene hadde kommet flyktningene til gode, sier Olsen flatt.

Han stilte da spørsmål ved kostnadenes størrelsesorden og etterspurte detaljer om hvilke tjenester det dreide seg om. I svaret fra byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), som har øverste politiske ansvar for Flyktningtjenesten, vises det til at det dreier seg om støttetjenester knyttet til blant annet IT-drift, økonomiforvaltning, regnskap, faktura, lønnsadministrasjon og renholdstjenester.

«Det vil være ressurskrevende å skulle beregne tallene som her etterspørres. I noen tilfeller finnes det ikke nok data til å gi et eksakt bilde på kostnadene», skriver Fyhn til Olsen.

– Det er svært lite sannsynlig at kostnaden på de tjenestene er i nærheten av den summen som har blitt overført til kommunen fra Flyktningtjenesten. Det måtte kostet 10 millioner årlig, sier Olsen, og påpeker at byrådet nå har et ualminnelig stort forklaringsproblem.

– Det er helt utrolig at de ikke har eksakt regnskapsføring av kostnader på flere millioner. Kostnadene kan heller ikke dokumenteres – det bidrar til sterk tvil om de kostnadene byrådet mener andre avdelinger har hatt. Det viser total mangel på oversikt og kontroll – det er uakseptabelt, utdyper gruppelederen.