Man kan si hva man vil om misse- og misterkåringer, men fakta er at de kan være godt stoff for tabloidpressen.

Så også i 1985 da vår reporter Yngve Nilssen ble med nittenåringen Sigmund Stenersen til Oslo hvor han skulle konkurrere om å bli «Man of the Year» etter en lokal kvalifiseringsrunde.

Der vant Stenersen soleklart.

Les flere bybilder her!

På Rogers

– Nå skal det vel sies at jeg vant fordi jeg fikk mest applaus. Kandidatene besto av en harstadværing, en «bone»–det var det vi sa på den tiden–i tillegg til meg, så det gikk greit, sier Stenersen i dag.

Hvorvidt hans status som femte generasjons bygutt påvirket avstemningen vites ei. Vi mistenker imidlertid at det var noe annet:

Etter det Bybildet erfarer skal Stenersen nemlig ha vært en slående figur både på dansegulvet og catwalken på utestedet Rogers på 80-tallet. Det var da også her forslaget om hans deltakelse ble lansert.

Les bybildet: Sørget i åtte dager da «bispinnen» døde (iTromsø Pluss)

Bedømt av Arnardo

Så da bar det ned til Oslo, med Bladet Tromsøs journalist på slep, for å bli bedømt av en jury bestående av Martin «Mr. Rallycross» Schanche, sirkuskongen Arne Arnardo (1912–1995) og Miss Norway 1984, Trine E. Mørch.

For Stenersens del var ambisjonsnivået skrudd ned i forkant av konkurransen så skuffelsen var ikke stor da han ikke vant.

– Jeg har hatt det artig i hovedstaden de fire dagene det hele har stått på. Nye venner har jeg jo fått – og det er en fin ting å ta med hjem, sa Stenersen da «nederlaget» ble klart.

Uansett, etterpå var det fest hvor dagens bilde ble tatt.

Ertet for bildet

– Jeg har blitt så ertet for det bildet. Jeg hadde jo pyntet meg skikkelig fint med smoking, men som du ser har jeg hvite sokker på. Man skal aldri bruke hvite sokker til smoking! Jeg var så flau! Men det var jo hvite tennissokker som gjaldt på 80-tallet!

– Så, da skylder vi altså på 80-tallet?

– Ja, det var en helvetes tid, men jævlig artig, sier Stenersen og ler godt.

I 1985 arbeidet Stenersen som frisør, arvelig belastet som han er. Hans far, Reidar Stenersen, startet opp som frisør i 1967 i Fredrik Langes gate 25. I dag holder Frisør Stenersen til i Strandskillet 2. Sigmund Stenersen forlot imidlertid frisøryrket og tok fagbrevet for gullsmeder.

– Det finnes de som har problemer med å kommunisere med oss vanlige dødelige etter at de er blitt årets mann. Slik er ikke Sigurd ... og takk for det, skriver Yngve Nilssen i 1985 og gjør sitt for å bevare ydmykheten på den unge mannen ved å konsekvent kalle Sigmund for Sigurd.