I morgen er en av de mest symboltunge datoene i Norsk historie: 9. april. «Aldri mer», har vært valgspråket siden.

Da iTromsø gikk gjennom skolepensum for nyere historie på videregående for seks år siden, viste det at nedbrenningen av Finnmark var nevnt med fem linjer, mens slaget om Narvik fikk 3,5 linjer i boka. På de andre sidene var hendelser i Sør-Norge viet god plass.

Lite imponert

De såkalte pensumbøkene er borte fra skolen. Isteden er det anbefalte læreverk elevene får servert på videregående. En ny sjekk av de anbefalte bøkene «Alle tiders historie» og «Perspektiver» som benyttes på Tromsdalen videregående skole, viser at det fremdeles er en noe sparsommelig omtale av krigshandlingene i nord, våren 1940.

Gunnar Pedersen er krigshistoriker og pensjonert lektor. Han hadde blant annet nåværende forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) som historieelev. Pedersen er ikke imponert over det som har vært presentert i historiebøkene om kampene i nord og betydningen av motstandskampen i nord.

– Nye lærebøker er skrevet av unge historikere som har et annet syn på krigen enn det vi hadde, vi som gikk på gymnaset på 1960-tallet, sier Pedersen.

Han medgir at da han selv studerte sto det knapt nok en linje i bøkene om hendelsene i Nord-Norge.

Skolene kan selv bestemme

Da det i vinter ble klart at årevis med forskning ikke klarte å finne én nordmann som fortjente en av de tre høyeste utmerkelsene, men som ikke hadde fått det, sa forsvarsministeren at det var på tide å finne nye måter å hedre på.

Hun avslo ikke å gi hendelser fra krigen større oppmerksomhet i læreverket.

– Spesielt nå som tidsvitnene snart er borte, er det viktig å fortelle historien videre på andre måter. Å lære den bort i skoleverket kan være én måte, men forsvarsdepartementet er feil departement å rette spørsmålet mot, sa Søreide.

Kunnskapsdepartementet svarte slik på iTromsøs henvendelse om saken:

– Krigshandlingene og evalueringen av Finnmark er hendelser det er viktig å ha kjennskap til, men det vil være vanskelig å innpasse slike hendelser i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette er blant annet for at læreplanene ikke skal bli for omfangsrike og detaljerte.

Videre skriver departementet at tematikken vil kunne inngå i undervisningen knyttet til flere læreplaner i læreplanverket, for eksempel samfunnsfag, historie og norsk.

– Det vil imidlertid være opp til den enkelte skole og lærer hvordan de vil jobbe med kompetansemålene.