Etter å ha foretatt egne analyser av situasjonen i helse- og omsorgstjenesten ba kommunen PWC Consulting om hjelp til å bearbeide tallene. Analysen som ble lagt fram for byrådet tirsdag er ikke nødvendigvis lystig lesning, men utgjør et uvurderlig verktøy for omstillingsarbeidet som nå følger.
– Vi har sett økte kostnader over flere år, og det sier seg selv at dette ikke er en bærekraftig utvikling, sier Kristoffer Kanestrøm, byråd for helse i Tromsø kommune.
Kommunen unngår kutt
Dagbøter
En av flere store kostnadsdrivere den siste tiden har vært dagbøter til Universitetssykehuset.
– Vi må bare erkjenne at vi har et problem med å ta imot utskrivningsklare pasienter, noe som er svært uheldig for disse pasientene, sier kommuneoverlege Trond Brattland.
Dette problemet har da ført til at kommunen til nå har betalt vel 16 millioner kroner i dagbøter. Derfor satser kommunen sterkt på å øke antall korttidsplasser. Et kortvarig tiltak blir å åpne Mellomvegen 100 som tas i bruk i løpet av høsten.
Ifølge Kanestrøm må man nå sørge for «mer helse for hver krone». Det er en utfordring Jorun Mikalsen, enhetsleder for Omsorgstjenesten i Sentrum, er klar til å ta.
– Med kompetanse, god ledelse, en mer systematisk planlegging av arbeidsdagen og ved å bruke mer velferdsteknologi skal det gå. Det blir mye å gjøre, men det ser vi fram til, sier hun.
HOLD DEG OPPDATERT: Følg iTromsø på Facebook og Twitter
Besparelser
Både Mikalsen og kommuneoverlegen tror det kan være en god del å hente ved at man systematisk går gjennom hjemmetjenesten. Der skal tiden ute hos brukerne, såkalt ansikt-til-ansiktstid, være på 73 prosent, men i realiteten ligger den på 40–43.
– Hjemmetjenesten har alltid stått til knes i drift. Dette gir oss en anledning til å se nærmere på blant annet kjøreruter og velferdsteknologi som kan lette hverdagen til de ansatte, sier Brattland.
Andre kostnadsdrivere i kommunens største sektor er sykefravær og gjennomstrømming av arbeidskraft.
– Kommunen har for mange små stillinger så dette har vi vært for dårlige på. Nå skal vi skape en heltidskultur i kommunen, sier Kanestrøm. For å få til det har kommunen nå satt av penger til en prosjektstilling som skal styre dette arbeidet.
Hvis det går som byrådet ønsker kan alle enkelttiltakene som nå planlegges føre til besparelser på mellom 36,6 og 105 millioner kroner.
– Nå har vi fått stilt diagnosen. Nå vet vi hvordan medisin som må skrives ut, avslutter Kanestrøm.
Flere vil studere helse- og realfag