Lørdag skrev iTromsø om hvordan styret i Bioforsk ved styreleder Stig Fossheim har besluttet at forsøksgården på Holt i Tromsø er overflødig. Kompetansemiljøet som i dag holder til på Holt ønskes flyttet til Framsenteret eller UiT, samtidig som selve driften av forsøksstasjonen avvikles.
Irene Dahl (V) reagerer på det hun mener er en ensidig økonomisk begrunnelse fra styret i Bioforsk.
– Det er svakt faglig grunnlag for å legge ned forskningsfeltet på Holt. Dette området sitter på nær 100 år med data man kan sammenligne med under forskning både i dag og i fremtiden. Denne verdien er for stor til å kaste unna i budsjettjusteringer, sier Dahl.
Hun mener alle som er opptatt av nordnorsk landbruk og landbruksforskning må fremme sine synspunkt slik at departementet ikke følger innstillinga som nå foreligger.
– Dette gjelder særlig nordnorske stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene. Videreført forskning på Ås utenfor Oslo kan på ingen måte gjenskape landbruksforskning under arktiske forhold, sier Dahl.
Les også: Ofrer Holt i Tromsø etter økonomisk nedtur i Bioforsk?
Boligformål
Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) ser frigjøringen av området på Holt som en stor mulighet for Tromsø kommune.
– Dette åpner for at man kan utvikle en ny og miljøvennlig bydel nært sentrum. Beliggenheten er perfekt på vestsida av øya, nært både friområder og sentrum, sier Hilmarsen.
Irene Dahl i Venstre er uenig, og mener man må kunne tenke på flere plan samtidig.
– Det er klart Tromsø er et pressområde. Men det er planlagt boliger andre plasser, og man kan også snakke om deler av Holtområdet som er egnet for boligformål – uten å avvikle eller omdefinere hele området. Det er svært kortsiktig tankegang som ligger til grunn for å avvikle virksomheten på Holt.
Les også: Styret i Bioforsk vil avvikle gården på Holt
– Bør videreføres
Avdelingsleder Odd-Arild Finnes på Bioforsk Holt føler seg «tatt på senga» i styrets vedtak.
– Holt har vært betraktet som et tyngdepunkt i landbruksforskningen i nord. Hva skjer nå, er det store usikkerhetsspørsmålet, sa Finnes til iTromsø lørdag.
Øyvind Hilmarsen presiserer at avviklingen på Holt ikke må bety at forskningen på arktisk jordbruk nedskaleres.
– Jeg mener man må bygge opp nye forskningsfelt utenfor Tromsø. Det handler om arktisk landbruk, og arbeidet som har vært gjort på Holt bør fortsette. Men et annet sted, sier Hilmarsen.
Les også: To av tre tror norskprodusert mat vil bli viktigere
Plan B
Irene Dahl forstår Hilmarsens poeng, men mener dette i beste fall er en god plan B.
– Om man i det hele tatt skal vurdere å avvikle den lange forskningstradisjonen vi har på Holt, må man allerede ha bygd opp og etablert et eventuelt nytt forskningsområde utenfor Tromsø. Om dette skal bli veien å gå, må man utsette avgjørelsen fram til man har funnet et nytt område på nordnorsk jord som egner seg, sier Dahl.
Hun mener boligbygging ikke kan fortrenge dyrka jord for enhver pris.
– Man må ta litt til orde for å redusere presset på dyrka jord, legger hun til.
Nordnorsk Landbruksråd har i en pressemelding også gitt uttrykk for sin fortvilelse, og skriver:
«Holt er godt egnet til dette [forsøksstasjon, red.anm.] fordi arealene har tilfredsstillende kvalitet og beliggenheten representerer klimaet som gjelder for landbruket i den nordlige delen av landet.»
Videre presiserer de at denne avviklingen av den siste teststasjonen i nord vil vanskeliggjøre forskningen på arktisk landbruk i fremtiden.
