På Norsk Frisørskole i Tromsø har 18 av 19 elever alledrede fullført videreågende skole før de bestemte seg for å ta privat yrkesfagutdanning. Dersom antallet frisørelever i Tromsø overstiger antall lærebedrifter, vil elevene som går på Breivang VGS prioriteres foran elevene fra Norsk Frisørskole grunnet et vedtak i fylkestinget.

Diskriminerende vedtak

En måned ut i utdanningsløpet fikk elevene Tina Andersen og Camilla Borgersen på Norsk frisørskole i Tromsø vite om vedtaket som kan skape problemer for lærlingtiden deres. Vedtaket trådte i kraft i januar 2013 og er ment å sikre ungdommer som ikke har fullført videregående førsterett til lærlingplasser i Troms fylke. En konsekvens av dette er at elevene ved den private skolen ikke får lærlingplass for å fullføre utdanningen sin.

Så langt har det vært nok læreplasser til alle frisørelever både fra Breivang videregående og Norsk Frisørskole. Likevel er privatelevene bekymret for hva som kan skje i fremtiden hvis det skulle oppstå en situasjon der det ikke er nok lærebedrifter for alle.

– Selv om vedtaket ikke har rammet noen enda, er det slitsomt å leve i uvisshet helt fram til man eventuelt får godkjent lærekontrakt. Jeg synes ikke at det er rettferdig at jeg som har fullført videregående, med veldig bra karakterer og null fravær, skal havne bakerst på fylkets prioriteringsliste, forteller Andersen.

Ber om vedtaksendring

Daglig leder ved Norsk Frisørskole i Tromsø, Lisa Selfors Andreassen, forstår elevenes frustrasjon.

– Elever som begynner hos oss er som oftest svært dedikerte og har et ekstra sterkt ønske om å lykkes i yrket. Mange av de har allerede relevant arbeidserfaring og vet hva som kreves av dem. Av den grunn er også elevene som går ut hos oss høyt verdsatt av lærebedriftene. Da er det virkelig synd at et vedtak som kun eksisterer i Troms fylke skaper usikkerhet for fremtiden deres, sier Selfors Andreassen.

Selfors Andreassen sier det er viktig å huske på at ingen av hennes elever så langt er rammet, men mener vedtaket bør endres på allerede nå før det kan skape eventuelle komplikasjoner for elevene.

– Vi har doblet elevmassen siden i fjor og det er stadig flere elever som skal ha læreplass. Det er vanskelig å si hvor mange lærebedrifter som behøves i fremtiden. Derfor bør vedtaket endres på allerede nå før en slik situasjon oppstår der man blir nødt til å gjøre forskjell på elever fra vår skole og fra Breivang, sier den daglige lederen.

Negative konsekvenser

Dersom en elev ikke skulle få godkjent lærekontrakt mister eleven retten på lån og stipend fra Statens Lånekasse. I tillegg får eleven status som praksiskandidat og ikke som lærling, noe som medfører at utdanningsløpet øker med et helt år. Samtidig vil ikke bedriften som tar imot praksiskandidaten ha rett til lærlingstøtte fra det offentlige, noe som skaper mindre interesse blant bedriftene for å ta imot elever som kommer rett fra frisørskolen.

– Jeg håper at fylket ser at eventuelt økt elevinntak i fremtiden kan skape unødvendige og alvorlige konsekvenser for elever som kun ønsker å komme seg ut i arbeid. Selv om vedtaket ikke skaper noen problemer akkurat nå, er det unødvendig å bare la det ligge der til det faktisk blir ett problem, avslutter Selfors Andreassen.

– Ønsker ikke å utelukke søkere

Fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V), sier at grep har blitt gjort for ikke å utelukke søkere som har fullført videregående opplæring.

– Opplæringens forskrift pålegger oss å prioritere gruppen med ungdomsrett. Når en elev fullfører videregående opplæring, mister eleven ungdomsretten og vil da ikke bli prioritert. Bakgrunnen er at det store frafallet fra videregående opplæring i hovedsak skjer i overgangen fra skole til opplæring i bedrift. Den mest sentrale årsaken til det er mangel på læreplasser i en del fag, og siden de som faller fra alle er rettighetsungdom prioriteres de først, skriver Sollied i en mail til iTromsø.

Fylkesråden påpeker likevel at retningslinjene i juni ble presisert med en prioritering i tre nivåer slik at det ikke skal fremstå som at fylket utelukker søkere uten ungdomsrett.

– Vi vil prøve å formidle læreplasser så tidlig som mulig til alle. Hvis det er ledige plasser som ingen med ungdomsrett har søkt, kan disse formidles til andre. På den måten kan vi imøtekomme målet om å skaffe læreplass til alle som ønsker det innenfor de rammene vi rår over, forteller Sollied videre.

Sollied viser til at det på landsbasis i fjor var 5.030 elever med ungdomsrett som sto uten læreplass pr. 1. desember. Samtidig hadde 3.900 elever uten ungdomsrett fått kontrakt i samme periode.

Roar Sollied (V).